Tallet 420 knyttes i Bibelen til de 420 talentene gull fra Ofir (1. Kong 9:28), og i jødisk tradisjon til det andre tempelet, som ifølge Talmud stod i 420 år.

I Bibelen forekommer tallet 420 i forbindelse med kong Salomos rikdom: hans tjenere hentet 420 talenter gull fra Ofir og brakte det til Jerusalem (1. Kong 9:28). Gullet ble brukt til å fullføre og utsmykke tempelet og kongens palass, og mengden understreker både Guds velsignelse over Salomo og tempelets storhet. I den babylonske Talmud (Yoma 9a) knyttes tallet 420 til det andre tempelet (Bayit Sheni), som ifølge rabbinsk kronologi stod i 420 år før det ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Tallet bærer derfor dyp symbolsk betydning i jødisk tradisjon som et uttrykk for både Guds nåde og folkets eksiltilværelse. Det andre tempelet representerer en periode med delvis gjenopprettelse, men også åndelig ufullstendighet, ettersom tradisjonen lærer at visse guddommelige elementer manglet sammenlignet med det første tempelet.