Tallet 450 er mest kjent som antallet Baal-profeter som profeten Elia konfronterte på Karmel-fjellet, men forekommer også i forbindelse med Salomos gull fra Ofir og dommertiden i Israel.
I 1. Kongebok 18:19 utfordrer Elia 450 Baal-profeter til en dramatisk konfrontasjon på Karmel-fjellet for å bevise hvem som er den sanne Gud. Tallet symboliserer dermed avgudsdyrkelsens massive omfang og den overveldende motstanden mot sann tro. Elias seier over de 450 profetene understreker Guds suverenitet og makt selv når troen ser ut til å være i håpløst mindretall. I 2. Krønikebok 8:18 nevnes 450 talenter gull som ble hentet fra Ofir til kong Salomo – en enorm rikdom som vitner om Salomos storhetstid og Guds velsignelse over Israel. I Apostlenes gjerninger 13:20 refererer Paulus til en periode på omkring 450 år som dekker tiden fra innvandringen til dommertiden, og knytter tallet til Guds trofaste ledelse av sitt folk gjennom en lang og turbulent epoke. I jødisk tradisjon brukes fortellingen om Elia på Karmel som et klassisk eksempel på at én rettferdig person med Gud på sin side kan overvinne selv den største motstand – et prinsipp som gjenfinnes i flere rabbinske kommentarer til 1. Kongebok 18. De 450 talentene gull fra Ofir (2. Krøn 8:18) tilsvarer en enorm mengde – anslagsvis rundt 15 tonn gull etter vanlige beregninger av en bibelsk talent. Den nøyaktige beliggenheten til Ofir er omdiskutert, med foreslåtte plasseringer i Sør-Arabia, Øst-Afrika og India. Tidsangivelsen på 450 år i Apostlenes gjerninger 13:20 har vært gjenstand for tekstkritisk debatt. Noen håndskrifter plasserer perioden fra patriarkene til landfordelingen, mens andre tolker den som dommertiden alene. Kronologien er vanskelig å harmonisere med 1. Kongebok 6:1, som angir 480 år fra utgangen av Egypt til tempelbyggingen.*