Mønstringstallet for Naftalis stamme ved den andre folketellingen
Tallet 45400 er antallet stridsdyktige menn i Naftalis stamme slik det ble registrert ved den andre folketellingen på Moabs sletter, like før inntaket av det lovede land (4. Mos 26:50). Ved den første mønstringen i Sinai-ørkenen talte Naftali 53400 mann (4. Mos 1:43), noe som innebærer en nedgang på 8000 menn i løpet av ørkenvandringen. Denne reduksjonen kan gjenspeile Guds dom over den generasjonen som nektet å gå inn i Kanaan. Naftali var sønn av Jakob og Bilha, Rakels trellkvinne, og stammen fikk sin arvedel i det nordlige Galilea — et område som senere fikk messiansk betydning gjennom profeten Jesajas ord om at «det folk som vandrer i mørket» skal se et stort lys (Jes 9:1–2). At Naftalis stamme, til tross for nedgangen, besto som en betydelig styrke ved grensen til Kanaan, vitner om Guds trofaste opprettholdelse av paktsfolket gjennom ørkentiden. Naftalis navn betyr «min kamp» eller «jeg har kjempet», fra hebraisk נַפְתָּלִי (Naftali), knyttet til Rakels ord da han ble født: «Gudskamper har jeg kjempet» (1. Mos 30:8). Nedgangen fra 53400 til 45400 (ca. 15 %) plasserer Naftali blant stammene som opplevde merkbar reduksjon mellom de to mønstringene. Til sammenligning vokste Manasse med over 20000 i samme periode. I Jakobs velsignelse beskrives Naftali som «en løslatt hind som bærer fagre kalver» (1. Mos 49:21), noe rabbinsk tradisjon har tolket som et bilde på fruktbarhet og veltalenhet, og som en profeti om det fruktbare Genesaret-området stammen fikk som arvedel. Naftalis territorium i Galilea ble senere stedet for mye av Jesu virksomhet, og Matteus siterer Jesaja 8:23–9:1 som oppfylt ved Jesu gjerning i dette området (Matt 4:13–16).*