Antallet mønstrede menn fra Benjamins stamme i den andre folketellingen
Tallet 45600 er antallet stridsdyktige menn fra Benjamins stamme som ble talt i den andre folketellingen på Moabs sletter, slik det er nedtegnet i 4. Mosebok 26:41. I den første folketellingen ved Sinai (4. Mosebok 1:37) talte Benjamins stamme 35 400 mann, noe som betyr en betydelig vekst på 10 200 menn i løpet av ørkenvandringen. Denne økningen er bemerkelsesverdig med tanke på at mange stammer opplevde nedgang i samme periode som følge av Guds dommer over den opprørske generasjonen. Benjamins vekst vitner om Guds trofasthet mot løftene gitt til denne stammen gjennom patriarken Jakobs velsignelse. Folketellingen på Moabs sletter tjente det praktiske formålet å kartlegge Israels militære styrke før inntoget i Kanaan, og den dannet grunnlaget for fordelingen av arveland etter stammenes størrelse. Benjamin var Jakobs yngste sønn med Rakel. Navnet betyr «lykkens sønn» eller «høyre hånds sønn», og stammen ble kjent for sine dyktige krigere, spesielt venstrehåndte slyngekastere (Dom 20:16). Benjamins vekst fra 35 400 til 45 600 representerer en økning på ca. 28,8 %, noe som gjør stammen til en av dem med størst prosentvis vekst mellom de to folketellingene. Den andre folketellingen i 4. Mosebok 26 ble gjennomført etter plagen ved Peor (4. Mos 25) og markerte overgangen til en ny generasjon som skulle arve det lovede land. Bare Josva og Kaleb overlevde fra den første generasjonen. Landfordelingen etter folketellingen fulgte prinsippet i 4. Mosebok 26:54, der større stammer fikk større arvelodd. Benjamins arvelodd kom til å ligge strategisk mellom Juda og Efraim, og inkluderte senere byen Jerusalem.*