Antallet mønstrede stridsdyktige menn fra Naftalis stamme ved den første folketellingen i ørkenen (4. Mos 1:43).
Tallet 53400 er det nøyaktige antallet stridsdyktige menn fra tjue år og oppover som ble telt i Naftalis stamme under den første folketellingen i Sinai-ørkenen, slik det er gjengitt i 4. Mosebok 1:43. Denne folketellingen ble gjennomført på Herrens befaling i det andre året etter utgangen fra Egypt, og den hadde som formål å kartlegge Israels militære styrke. Naftali var den sjette sønnen til Jakob, født av Bilha, Rakels trellkvinne. Ved den andre folketellingen, beskrevet i 4. Mosebok 26:50, hadde Naftalis stamme sunket til 45400 menn, en nedgang på 8000. Denne reduksjonen plasserer Naftali blant de stammene som opplevde betydelig nedgang i løpet av ørkenvandringen. Naftali betyr «min kamp» eller «den jeg har kjempet med», fra Rakels utrop i 1. Mosebok 30:8: «Gudskamper har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Jakobs velsignelse av Naftali i 1. Mosebok 49:21 beskriver ham som «en løslatt hind som taler fagre ord», noe som tradisjonelt er blitt tolket som et tegn på stammens smidighet og veltalenhet. Naftalis stamme fikk sitt landområde i det nordlige Galilea, et område som senere ble fremhevet profetisk i Jesaja 9:1 som et sted som skulle se et stort lys – en tekst som i kristen tradisjon knyttes til Jesu virke i Galilea (Matt 4:13–16). Nedgangen fra 53400 til 45400 mellom de to folketellingene representerer en reduksjon på ca. 15 %. Rabbinsk tradisjon har sett slike demografiske endringer som uttrykk for Guds dom eller velsignelse over stammene i ørkenperioden.*