Antallet mønstrede menn i Sebulons stamme ved den første folketellingen
Tallet 57 400 angis i 4. Mosebok 1:31 som antallet stridsdyktige menn fra tjue år og oppover i Sebulons stamme, registrert ved den første folketellingen i Sinai-ørkenen. Denne tellingen ble utført på Guds befaling, ledet av Moses og Aron, med én høvding utpekt fra hver stamme. For Sebulons del var dette Eliab, sønn av Helon. Folketellingen tjente et dobbelt formål: den var både en militær mønstring av Israels hær i forkant av inntoget i det lovede land, og en bekreftelse på Guds oppfyllelse av løftet til Abraham om et talrikt folk. Sebulon var den yngste av Leas seks sønner med Jakob, og stammens plassering i leiren var på østsiden av tabernaklet, sammen med Juda og Jissakar. Ved den andre folketellingen i 4. Mosebok 26:27 hadde Sebulons tall steget til 60 500, en økning på 3 100 menn, noe som vitner om Guds fortsatte velsignelse over denne stammen gjennom ørkenvandringen. Sebulons navn (hebraisk: זְבוּלוּן, Zevulun) er knyttet til verbet זָבַל (zaval), som betyr «å ære» eller «å bo sammen med». I 1. Mosebok 30:20 sier Lea: «Gud har gitt meg en god gave; nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner.» Jakobs velsignelse i 1. Mosebok 49:13 knytter Sebulon til havet og sjøfart: «Sebulon skal bo ved havets strand, der skipene legger til; hans grense skal nå til Sidon.» Denne profetien ble delvis oppfylt ved stammens landområde i Galilea. I den rabbinske tradisjonen ble Sebulon ansett som en handelsmann-stamme som drev sjøhandel og støttet Jissakars stamme økonomisk, slik at Jissakar kunne vie seg til Torah-studier. Dette partnerskapet er kjent som «Jissakar-Sebulon-avtalen». Folketellingen i 4. Mosebok 1 var den første av to store tellinger. Den andre fant sted 38 år senere på Moabs sletter (4. Mos 26), etter at ørkenvandrings-generasjonen hadde dødd ut. Sebulons økning fra 57 400 til 60 500 var en av de moderate vekstratene blant stammene.*