Tallet 600 000 representerer det tradisjonelle antallet voksne israelittiske menn som deltok i utferden fra Egypt, og symboliserer helheten av det jødiske folket.
Ifølge 2. Mosebok 12:37 forlot omtrent 600 000 menn til fots Egypt, ikke medregnet kvinner og barn. Tallet gjentas i 4. Mosebok 11:21, der Moses selv refererer til det da han uttrykker undring over hvordan Gud skal mette et så stort folk. I jødisk tradisjon er dette tallet dypt symbolsk: det sies at det finnes 600 000 sjeler i Israel og 600 000 bokstaver i Toraen, noe som knytter hver jødisk sjel til en bokstav i Guds åpenbaring. Tallet representerer derfor fullheten og enheten i det jødiske fellesskapet, og dets uløselige forbindelse til Toraen og Guds lov. Det faktiske antallet bokstaver i Toraen er omtrent 304 805, altså betydelig lavere enn 600 000. I rabbinsk tradisjon forklares dette med at tallet 600 000 inkluderer bokstavenes mystiske og skjulte dimensjoner, eller at det refererer til de ulike måtene bokstavene kan kombineres og tolkes på. I kabbalistisk tenkning forstås forbindelsen mellom de 600 000 sjelene og Toraens bokstaver som uttrykk for at hver jødisk sjel har sin unike inngangsport til Toraen. Denne læren er knyttet til begrepet om en felles oversjel (knesset Jisrael) som rommer alle individuelle sjeler. Historisk sett har forskere diskutert om tallet 600 000 skal forstås bokstavelig eller symbolsk. Mange bibelforskere mener tallet er en idealisert størrelse som uttrykker folkets storhet og Guds mektige frelseshandling, snarere enn en nøyaktig folketelling.*