Tallet 62 er mest kjent fra Daniels profeti om de 62 ukene som peker mot den Salvede (Daniel 9:25–26).
Tallet 62 forekommer i Bibelen primært i Daniel 9:25–26, der profetien beskriver en tidsperiode på sju uker pluss sekstito uker fra ordet om å gjenreise Jerusalem til den Salvede kommer. Etter de 62 ukene skal den Salvede bli «utryddet og ikke ha noe», og byen og helligdommen skal ødelegges. Profetien er en av de mest omdiskuterte tidsberegningene i bibelsk litteratur, og både jødiske og kristne tolkere har forsøkt å knytte den til konkrete historiske hendelser. Tallet 62 har utover denne profetien begrenset selvstendig symbolsk betydning i den bibelske tradisjonen. I rabbinsk tradisjon har de 62 ukene blitt knyttet til perioden fra gjenoppbyggingen av tempelet under persisk styre frem til ødeleggelsen av det andre tempelet i år 70 e.Kr. Talmud (Sanhedrin 97b) diskuterer verdens tidsaldre i sammenheng med Daniels uker. I kristen teologi tolkes de 62 ukene (pluss de 7 ukene) messiansk, der tidsberegningen peker mot Jesu offentlige virke og korsfestelse. Mange kristne kommentatorer regner ukene som «årsuker» (1 uke = 7 år), noe som gir en periode på 483 år fra dekretet om å gjenreise Jerusalem. Noen fortolkere har bemerket at tallet 62 kan analyseres som en kombinasjon av 60 (som i det seksagesimale tallsystemet kan knyttes til fullstendighet) og 2 (vitnesbyrd eller dualitet), men dette er ikke en etablert symbolsk tolkning i tradisjonelle bibeltekster.*