Antallet mønstrede menn i Merari-slekten blant levittene ved Sinai-fjellet.
Tallet 6200 forekommer i 4. Mosebok 3:34, der det angir det totale antallet mannlige medlemmer fra én måned og oppover i Merari-slekten – den tredje av Levis tre sønners slektslinjer (Gersjon, Kehat og Merari). Meraris sønner hadde ansvar for tabernakelets strukturelle elementer: plankene, tverrstengene, stolpene, fotstykkene og alt tilhørende utstyr (4. Mos 3:36–37). Tellingen av levittene ble utført separat fra resten av Israel fordi de var utvalgt til tjeneste ved helligdommen i stedet for alle førstefødte i folket. Tallet 6200 kan brytes ned i komponentene 6 og 2, der 6 ofte knyttes til menneskets arbeid og skapelse (mennesket ble skapt på den sjette dagen), mens 2 kan symbolisere vitnesbyrd og partnerskap – men selve tallet tillegges ingen selvstendig symbolsk verdi utover sin konkrete forekomst i mønstringsteksten. De tre levittiske slektene – Gersjon, Kehat og Merari – hadde hver sine spesifikke oppgaver knyttet til transport og vedlikehold av tabernakelet. Merari-slekten fikk de tyngste delene: planker, stolper og fotfester (4. Mos 3:36–37; 4:31–33). Ifølge rabbinsk tradisjon ble det gitt vogner og okser til Merari nettopp på grunn av tyngden av disse gjenstandene (4. Mos 7:8). Levittenes mønstring fra én måned og oppover skiller seg fra den øvrige israelittiske mønstringen (fra 20 år og oppover) fordi levittene ikke ble talt som stridsmenn, men som helligdomstjenere som skulle erstatte de førstefødte i hele Israel (4. Mos 3:11–13). Totalt ble det talt 22 000 levitter (4. Mos 3:39), fordelt på Gersjon (7500), Kehat (8600) og Merari (6200). Merari-slekten var dermed den minste av de tre levittiske klanene.*