Antallet etterkommere fra Rama og Geba som vendte tilbake fra det babylonske eksilet
Tallet 621 forekommer i Bibelen i forbindelse med tilbakevendingen fra det babylonske eksilet. I Esra 2:26 og Nehemja 7:30 oppgis antallet etterkommere fra Rama og Geba som vendte tilbake til 621. Begge disse byene lå i Benjamins stammeområde, nord for Jerusalem, og deres innbyggere var blant dem som gjenoppbygget det jødiske samfunnet etter eksilet. Tallet har ingen veletablert symbolsk betydning i bibelsk tallsymbolikk eller tradisjonell gematria, men det vitner om den nøyaktige bokføringen av heimvendte slekter som var viktig for å bevare Israels identitet og arverett etter eksilet. Rama og Geba var byer i Benjamins stammeområde. Geba (også skrevet Geva) lå ved grensen mellom Juda og Israel og hadde strategisk betydning (1. Kong 15:22). At disse byene nevnes sammen i både Esra og Nehemja tyder på at de utgjorde én administrativ enhet. Året 621 f.Kr. er historisk viktig fordi det knyttes til kong Josjias religiøse reformer og gjenoppdagelsen av Lovboken (sannsynligvis 5. Mosebok) i tempelet, som beskrevet i 2. Kongebok 22–23. Denne hendelsen regnes som et vendepunkt i jødisk religiøs historie, men dette er knyttet til årstallet, ikke til tallet 621 som symbolsk størrelse. Listene i Esra 2 og Nehemja 7 er nesten identiske og regnes som to versjoner av samme opprinnelige dokument. Mindre tallvariasjoner mellom dem har vært gjenstand for mye tekstkritisk diskusjon, men tallet 621 for Rama og Geba er identisk i begge lister.*