Antallet mønstrede stridsdyktige menn fra Dans stamme ved den første folketellingen i ørkenen (4 Mos 1:39).
Tallet 62700 forekommer i 4. Mosebok 1:39 som det registrerte antallet stridsdyktige menn fra Dans stamme under den første folketellingen i Sinai-ørkenen. Denne folketellingen ble gjennomført på Herrens befaling i det andre året etter utgangen fra Egypt, og omfattet alle menn over tjue år som var skikket til strid. Dan var blant de største stammene ved denne tellingen, noe som reflekterer oppfyllelsen av Guds løfte om at Israels folk skulle bli tallrike. I den andre folketellingen, beskrevet i 4. Mosebok 26:43, hadde Dans stamme vokst til 64 400 menn, en økning som viser stammens fortsatte vekst gjennom ørkenvandringen. Dan var sønn av Jakob og Bilha, Rakels trellkvinne (1 Mos 30:5–6). Til tross for sin status som sønn av en trellkvinne, ble Dans stamme en av de mest tallrike blant Israels tolv stammer. I Jakobs velsignelse (1 Mos 49:16) sies det at «Dan skal dømme sitt folk», noe som knytter stammenavnet til det hebraiske verbet 'din' (דין) som betyr å dømme. Dans stamme ble ved leiroppsettingen i ørkenen plassert nord for tabernaklet sammen med Asjer og Naftali, og marsjerte sist i leiren under vandringen (4 Mos 2:25–31).*