Stammestyrke ved Israels andre folketelling – knyttet til mønstringen av Jissakar og Dan
Tallet 64000 forekommer som avrundet grunnkomponent i to stammers mønstringstall ved Israels andre folketelling på Moab-slettene (4. Mosebok 26). Jissakars stamme ble talt til 64 300 (v. 25), og Sjuhamittenes slekt av Dans stamme ble talt til 64 400 (v. 43). At to forskjellige stammer begge har mønstringstall med 64000 som basis, understreker folketellingens systematiske karakter. Tallet 1000 ('elef) fungerer som den militære grunnenheten i Israels stammeorganisering, og 64 avdelinger à tusen utgjør en betydelig stammestyrke. Folketellingene i 4. Mosebok har en dobbel funksjon: de dokumenterer Israels militære kapasitet foran landnåmet, og de bekrefter Guds løfte om et tallrikt folk. Sammenlignet med den første folketellingen (4. Mosebok 1–2) viser tallene endringer i de enkelte stammenes størrelse, noe som reflekterer både velsignelse og dom gjennom ørkenvandringen. Det hebraiske ordet 'elef (אלף), som vanligvis oversettes «tusen», kan i militære kontekster også bety «avdeling» eller «klan». Noen forskere mener at folketellingstallene i 4. Mosebok opprinnelig refererte til militære enheter snarere enn eksakte tusener. Matematisk er 64 = 8³ (åtte i tredje potens). Åttetallet har i jødisk tradisjon symbolsk tilknytning til det som overskrider det naturlige (syv som fullendelse av skapelsen), og forbindes med omskjærelse på den åttende dag og en ny begynnelse. Rabbinsk tradisjon ser folketellingene som uttrykk for Guds kjærlighet til Israel – Han teller dem fordi de er dyrebare for Ham (Rasji til 4. Mosebok 1:1). Endringer i stammestørrelsene mellom de to tellingene ble tolket som tegn på Guds velsignelse eller straff.*