Tallet 642 forekommer som folketellingstall i Bibelen, men har ingen veletablert symbolsk betydning i bibelsk eller jødisk tradisjon.
Tallet 642 opptrer i de store folkeregistrene som ble ført etter eksilet i Babylon. I Esra 2:10 angis antallet etterkommere av Bani som 642, og i Nehemja 7:62 brukes det samme tallet om etterkommerne av Delaja, Tobia og Nekoda – grupper som ikke kunne dokumentere sin israelittiske herkomst. Disse listene tjener en viktig teologisk funksjon ved å understreke kontinuiteten mellom det føreksiltiske Israel og det gjenreiste fellesskapet. Selv om 642 ikke bærer en selvstendig symbolsk betydning slik tall som 7 (fullkommenhet), 12 (Israels stammer) eller 40 (prøvelse) gjør, vitner forekomsten om den nøyaktige bokføringen som kjennetegner den ettereksiltiske perioden. I Nehemja 7:62 er de 642 personene knyttet til familier som ikke kunne påvise sin slektssamband med Israel, noe som aktualiserte spørsmålet om hvem som tilhørte det gjenreiste paktsfolket. Folkeregistrene i Esra 2 og Nehemja 7 regnes av historikere som viktige kilder for å forstå den demografiske og sosiale gjenoppbyggingen av Juda etter det babylonske eksil (ca. 538 f.Kr.). Gjennom gematria kan tallet 642 analyseres ved å søke etter hebraiske ord eller fraser med tilsvarende tallverdi, men det finnes ingen etablert tradisjon som tillegger dette tallet en spesiell kabbalistisk eller rabbinsk betydning.*