Antallet tjenere og tjenestepiker som vendte tilbake fra det babylonske eksilet, nevnt i Esra 2:65 og Nehemja 7:67.
Tallet 7337 forekommer i Bibelen som det nøyaktige antallet tjenere og tjenestepiker (hebr. avadim ve-amahot) som fulgte med de hjemvendte jødene fra det babylonske eksilet under Serubabels ledelse. Både Esra 2:65 og Nehemja 7:67 oppgir dette tallet i forbindelse med folketellingen av dem som vendte tilbake til Juda og Jerusalem. At antallet tjenere og tjenestepiker var så stort – 7337 sammenlignet med rundt 42 360 frie israelitter (Esra 2:64) – vitner om den sosiale strukturen i det etterbabylonske samfunnet. Selv om tallet i seg selv ikke bærer en tradisjonell symbolsk tolkning i jødisk numerologi, er det verdt å merke seg at det er satt sammen av sifrene 7 og 3, som hver for seg er svært betydningsfulle i bibelsk symbolikk: 7 representerer fullkommenhet og hellighet, mens 3 symboliserer guddommelig helhet og vitnesbyrd. Listene i Esra 2 og Nehemja 7 er nært parallelle folketellinger over dem som vendte tilbake fra Babylon, sannsynligvis basert på samme grunnliste. Små variasjoner i andre tall mellom de to listene har vært gjenstand for mye tekstkritisk diskusjon, men tallet 7337 for tjenere og tjenestepiker er identisk i begge. Det hebraiske begrepet for tjenere og tjenestepiker (עֲבָדִים וַאֲמָהוֹת, avadim va-amahot) betegner ufrie tjenestefolk som tilhørte de hjemvendte familiene. Deres store antall i forhold til den frie befolkningen gjenspeiler en sosial virkelighet der mange jøder i eksil hadde opparbeidet seg en viss velstand. Ifølge rabbinsk tradisjon har folketellingene i Esra og Nehemja stor betydning for å fastslå slektslinjer og tilhørighet til det jødiske folket etter eksilet. Tjenerne og tjenestepikene ble regnet separat fordi de ikke hadde samme status som de frie israelittene med hensyn til tempelgudstjenesten og ekteskapslovgivningen.*