Antallet mennesker som ble bortført fra Jerusalem i Nebukadnesars attende regjeringsår
Tallet 832 forekommer i Jeremia 52:29, der det angis som antallet mennesker som ble ført bort fra Jerusalem under den andre deportasjonen til Babylon i Nebukadnesars attende regjeringsår. Denne deportasjonen fant sted i perioden mellom den første store bortføringen i 597 f.Kr. og den endelige ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr. Det relativt lave tallet sammenlignet med andre deportasjoner kan tyde på at dette var en mer begrenset aksjon, selv om kilden ikke oppgir noen spesifikk årsak til akkurat denne bortføringen. Konteksten i Jeremia 52 gir en detaljert oversikt over de ulike fasene av eksilet og fungerer som et historisk vitnesbyrd om Judas fall. Jeremia 52:28–30 gir tre separate deportasjonstall: 3023 i Nebukadnesars sjuende år, 832 i hans attende år, og 745 i hans tjuetredje år, til sammen 4600 personer. Disse tallene er lavere enn dem som oppgis i 2. Kongebok, noe som har vært gjenstand for betydelig akademisk diskusjon. I rabbinsk tradisjon ble deportasjonene til Babylon sett som Guds dom over Israel for avgudsdyrkelse og ulydighet, men også som begynnelsen på en renselsesprosess som til slutt ville lede til gjenopprettelse. Deportasjonsberetningen i Jeremia 52 regnes som en historisk appendiks til Jeremiaboken og har nær parallell til 2. Kongebok 25. De avvikende tallene mellom de to tekstene har gitt opphav til omfattende tekstkritisk forskning om hvilken kilde som best gjenspeiler de opprinnelige deportasjonstallene.*