Tallet 86 er knyttet til Guds navn Elohim (אלהים), som har den numeriske verdien 86 i hebraisk gematria.
I jødisk tradisjon brukes gematria for å finne numeriske verdier i hebraiske ord. Bokstavene i Elohim (אלהים) summeres slik: Alef (1) + Lamed (30) + He (5) + Yod (10) + Mem (40) = 86. Elohim er Guds navn som forbindes med skapelse og natur, og representerer Guds rolle som dommer og hersker over naturlovene. Navnet Elohim er det første gudsnavnet som opptrer i Bibelen, i åpningsverset «I begynnelsen skapte Gud (Elohim) himmelen og jorden» (1. Mos 1:1). I Bibelen nevnes det at Abram var 86 år gammel da Hagar fødte Ismael (1. Mos 16:16) – Abrams første sønn, født før løftesbarnet Isak, i en tid da Abram ennå handlet etter menneskelig forstand snarere enn i full tillit til Guds løfte. Det hebraiske ordet for 'naturen' (הטבע, ha-teva) har også den numeriske verdien 86 i gematria (He=5, Tet=9, Bet=2, Ayin=70 = 86). I kabbalistisk tradisjon tolkes dette som at Guds virke gjennom Elohim er skjult i naturens lover – Gud er til stede i skaperverket, men tilslørt bak naturens orden. Elohim er grammatisk en flertallsform, men brukes konsekvent med verb i entall når det viser til Israels Gud. Rabbinsk tradisjon forklarer dette som et uttrykk for Guds majestet og mangfoldige kraft samlet i én vilje. At Abram var nettopp 86 år – tilsvarende gematria-verdien av Elohim – da Ismael ble født, har blitt bemerket av flere kommentatorer som en hentydning til at hendelsen fant sted under Guds styrelse, selv om den var preget av menneskelig utålmodighet.*