Tallet 950 er knyttet til Noahs totale levetid ifølge Første Mosebok 9:29.
Ifølge Bibelen levde Noah i 950 år før han døde (1. Mos 9:29), noe som gjør dette tallet til et symbol på det ekstraordinært lange livet til de førflodske patriarkene. Noah levde 600 år før floden og 350 år etter den, og hans totale levetid markerer overgangen fra den gamle verden til den nye. I jødisk tradisjon reflekterer Noahs høye alder Guds nåde og den opprinnelige livskraften som menneskeheten hadde i tidlige tider. Etter Noah avtok levealderen gradvis gjennom de påfølgende generasjonene, noe som tradisjonelt forstås som en konsekvens av syndens virkning i verden. Noah var 600 år da floden kom (1. Mos 7:6) og levde 350 år etter floden (1. Mos 9:28). Fordelingen av hans liv i to epoker – før og etter syndfloden – har blitt sett som et bilde på den gamle og den nye skapelsen. I rabbinsk tradisjon diskuteres nedgangen i levealder fra Noah (950 år) via Sem, Arpaksjad og videre nedover slektslinjene som et uttrykk for at verden gradvis fjernet seg fra sin opprinnelige fullkommenhet. Noen rabbinere knytter dette til begrepet 'yeridas ha-doros' (generasjonenes nedgang). Noahs alder på 950 år gjør ham til den tredje lengstlevende personen nevnt i Bibelen, etter Metusalem (969 år) og Jared (962 år).*