FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
Han hadde en liten, åpen bokrull i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
Han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordnene med sine røster.
Da de sju tordnene hadde talt, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Forsegl det de sju tordnene talte, og skriv det ikke ned.»
Engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger være noen utsettelse.
Men i de dagene når den sjuende engelen lar sin røst lyde og skal til å blåse i basunen, da er Guds hemmelighet fullført, slik han forkynte som godt budskap for sine tjenere profetene.»
Røsten jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den åpne bokrullen fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
Jeg gikk bort til engelen og ba ham gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: «Ta den og spis den opp. Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din vil den være søt som honning.»
Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
Da ble det sagt til meg: «Du må igjen profetere for mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
←→