FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
Og eg såg ein annan mektig engel stiga ned frå himmelen. Han var kledd i ei sky, og regnbogen var over hovudet hans. Andletet hans var som sola, og føtene hans var som eldstøtter.
Han hadde en liten, åpen bokrull i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
Han hadde ei lita open bok i handa si. Han sette den høgre foten på havet og den venstre på jorda.
Han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordnene med sine røster.
Og han ropa med høg røyst, slik ei løve brølar. Då han ropa, tala dei sju torebrakene med røystene sine.
Da de sju tordnene hadde talt, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Forsegl det de sju tordnene talte, og skriv det ikke ned.»
Og då dei sju torebrakene hadde tala, skulle eg til å skriva. Men eg høyrde ei røyst frå himmelen som sa: «Set segl på det dei sju torebrakene sa, og skriv det ikkje ned!»
Engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
Og engelen som eg såg stå på havet og på jorda, lyfte høgre handa si mot himmelen.
Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger være noen utsettelse.
Han svor ved han som lever i all æve, han som skapte himmelen og det som er i han, jorda og det som er på henne, og havet og det som er i det, at det ikkje skal vera meir tid.
Men i de dagene når den sjuende engelen lar sin røst lyde og skal til å blåse i basunen, da er Guds hemmelighet fullført, slik han forkynte som godt budskap for sine tjenere profetene.»
Men i dei dagane når den sjuande engelen skal til å blåsa i basunen, då skal Guds løyndom vera fullenda, slik han forkynte det som godt nytt for tenarane sine, profetane.
Røsten jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den åpne bokrullen fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
Og røysta som eg hadde høyrt frå himmelen, tala til meg igjen og sa: «Gå og ta den opne boka frå handa til engelen som står på havet og på jorda.»
Jeg gikk bort til engelen og ba ham gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: «Ta den og spis den opp. Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din vil den være søt som honning.»
Eg gjekk bort til engelen og bad han gje meg den vesle boka. Han sa til meg: «Ta ho og et ho opp! Ho vil vera bitter i magen din, men i munnen din vil ho vera søt som honning.»
Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
Eg tok den vesle boka frå handa til engelen og åt ho opp. Ho var søt som honning i munnen min, men då eg hadde ete ho, vart magen min bitter.
Da ble det sagt til meg: «Du må igjen profetere for mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
Og dei sa til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjonar og tungemål og kongar.»
←→