FLOGVIT
.bible

1. JohannesKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Mine born, dette skriv eg til dykk så de ikkje skal synda. Og om nokon syndar, har vi ein talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen – Jesus Kristus, den rettferdige.
Og han er soningsofferet for syndene våre, og ikkje berre for våre, men òg for syndene til heile verda.
Han er soningsofferet for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.
Og på dette veit vi at vi har lært han å kjenna: om vi held boda hans.
Og på dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
Den som seier: «Eg kjenner han,» men ikkje held boda hans, er ein løgnar, og sanninga er ikkje i han.
Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
Men den som held ordet hans, i han er kjærleiken til Gud i sanning fullenda. På dette veit vi at vi er i han.
Men den som holder hans ord, i ham er virkelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. På dette vet vi at vi er i ham.
Den som seier at han blir i han, må sjølv ferdast slik som han ferdast.
Den som sier at han blir i ham, skylder selv å vandre slik som han vandret.
Mine kjære, det er ikkje eit nytt bod eg skriv til dykk, men eit gammalt bod som de har hatt frå byrjinga. Det gamle bodet er ordet som de har høyrt.
Elskede, jeg skriver ikke et nytt bud til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen. Det gamle budet er ordet som dere har hørt.
Likevel skriv eg eit nytt bod til dykk, noko som er sant i han og i dykk, for mørkret vik bort og det sanne lyset skin alt no.
Likevel skriver jeg et nytt bud til dere, noe som er sant i ham og i dere, for mørket viker bort og det sanne lyset skinner allerede.
Den som seier at han er i lyset, men hatar bror sin, er enno i mørkret.
Den som sier at han er i lyset, men hater sin bror, er fortsatt i mørket.
Den som elskar bror sin, blir i lyset, og det finst ikkje noko i han som fører til fall.
Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke noe i ham som fører til fall.
Men den som hatar bror sin, er i mørkret og vandrar i mørkret. Han veit ikkje kvar han går, for mørkret har blinda auga hans.
Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, fordi mørket har blindet øynene hans.
Eg skriv til dykk, mine born, fordi syndene dykkar er tilgjevne for hans namn skuld.
Jeg skriver til dere, kjære barn, fordi syndene deres er tilgitt for hans navns skyld.
Eg skriv til dykk, fedrar, fordi de har lært å kjenna han som er frå byrjinga. Eg skriv til dykk, unge menn, fordi de har sigra over den vonde.
Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere, unge menn, fordi dere har seiret over den onde.
Eg har skrive til dykk, born, fordi de har lært å kjenna Faderen. Eg har skrive til dykk, fedrar, fordi de har lært å kjenna han som er frå byrjinga. Eg har skrive til dykk, unge menn, fordi de er sterke, og Guds ord blir i dykk, og de har sigra over den vonde.
Jeg har skrevet til dere, små barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere, unge menn, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.
Elsk ikkje verda eller det som er i verda. Om nokon elskar verda, er ikkje kjærleiken til Faderen i han.
Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden. Om noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
For alt som er i verda – lysta i kjøtet, lysta i auga og hovmod over livsførsla – er ikkje frå Faderen, men frå verda.
For alt som er i verden – kjødets begjær, øynenes begjær og livets hovmod – er ikke av Faderen, men er av verden.
Og verda forgår med si lyst, men den som gjer Guds vilje, blir til evig tid.
Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.
Born, det er den siste timen. Og slik de har høyrt at Antikrist kjem, så har det alt no stått fram mange antikristar. Av dette veit vi at det er den siste timen.
Små barn, det er den siste time. Og slik dere har hørt at Antikrist kommer, så er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.
Dei gjekk ut frå oss, men dei var ikkje av oss. For hadde dei vore av oss, ville dei ha blitt verande hos oss. Men det hende for at det skulle bli openbert at ikkje alle er av oss.
De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, ville de ha blitt hos oss. Men det skjedde for at det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.
Og de har salving frå Den heilage, og de veit det alle.
Men dere har en salvelse fra Den Hellige, og dere vet alle.
Eg skreiv ikkje til dykk fordi de ikkje kjenner sanninga, men fordi de kjenner henne, og fordi inga løgn kjem frå sanninga.
Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og fordi ingen løgn er av sannheten.
Kven er løgnaren, om ikkje den som nektar at Jesus er Kristus? Dette er Antikrist, den som fornektar Faderen og Sonen.
Hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikrist, den som fornekter Faderen og Sønnen.
Kvar den som fornektar Sonen, har heller ikkje Faderen. Den som vedkjenner Sonen, har òg Faderen.
Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.
Lat det de har høyrt frå byrjinga, bli verande i dykk. Om det de høyrde frå byrjinga, blir i dykk, skal de òg bli i Sonen og i Faderen.
La det dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Hvis det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.
Og dette er lovnaden han gav oss: det evige livet.
Og dette er løftet som han selv ga oss: det evige liv.
Dette har eg skrive til dykk om dei som fører dykk vill.
Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere.
Og salvinga de fekk frå han, blir i dykk, og de treng ikkje at nokon lærer dykk. Men slik salvinga hans lærer dykk om alle ting – og ho er sann og ikkje løgn – bli då i han, slik ho har lært dykk.
Og den salvelsen dere har mottatt fra ham, blir i dere, og dere trenger ikke at noen skal lære dere. Men slik hans salvelse lærer dere om alle ting – og den er sann og ikke løgn – bli i ham, slik den har lært dere.
Og no, mine born, bli i han, så vi kan ha frimod og ikkje bli til skamme framfor han når han kjem att.
Og nå, mine barn, bli i ham, slik at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli gjort til skamme av ham ved hans gjenkomst.
Når de veit at han er rettferdig, så forstår de at kvar den som gjer det som er rett, er fødd av han.
Hvis dere vet at han er rettferdig, da vet dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
←→