2. påskedag
Emmausvandrerne møter den oppstandne uten å gjenkjenne ham.
Bibelsk grunnlag
To disipler går fra Jerusalem til Emmaus, nedslåtte etter korsfestelsen (Luk 24:13-35). Jesus slutter seg til dem, men de gjenkjenner ham ikke. Han utlegger Skriftene og viser hvordan alt i Moseloven, profetene og skriftene handler om ham. Ved kveldsmåltidet bryter han brødet — da åpnes øynene deres, og han blir usynlig. «Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?» De skynder seg tilbake til Jerusalem og forteller de andre.
Betydning
Emmaus-beretningen viser at den oppstandne møter mennesker midt i hverdagen — på veien, i samtalen, i brødsbrytelsen. Gjenkjennelsen skjer gjennom Skriften og nattverden, ikke gjennom syner. Hjertet brenner før øynene åpnes — troen begynner innenfra. Disiplenes vending fra flukt til tilbakevending er et bilde på omvendelse.
GT-forbindelser
Jesus utlegger «alt det som stod om ham hos Moses og alle profetene» — GT som helhet peker mot Kristus. Jesaja 53 om den lidende tjener. Salme 16:10: «Du overgir ikke min sjel til dødsriket.» Moses og profetene som vitner om Messias' lidelse og herlighet.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Offentlig helligdag i mange land. Emmaus-evangeliet leses tradisjonelt denne dagen. Koblingen mellom Skrift og nattverd gjør teksten liturgisk viktig.
Historie
Emmaus-beretningen har vært knyttet til 2. påskedag i vestkirken fra tidlig middelalder. Den har inspirert pilegrimsvandringer og emmausvandringstradisjon i flere land, der menigheten vandrer til et nærliggende kapell.