FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeJohannes →
Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
Jesus viser seg for disipleneLJ

Jesus viser dem sine hender og føtter.

Lukas(du leser)

36Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.

37De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.

38Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

39Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»

40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

41Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»

42De ga ham et stykke av en stekt fisk,

43og han tok det og spiste det mens de så på.

44Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»

45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.

48Dere er vitner om dette.

49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

JohannesJoh 20:19-23

19Da det var blitt kveld den dagen, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.

21Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»

22Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!»

23Om dere tilgir noens synder, er de tilgitt. Om dere holder dem fast, er de fastholdt.»

HimmelfartenML

Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.

MarkusMark 16:19-20

19Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

20Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.

Lukas(du leser)

50Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

51Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53Og de var stadig i tempelet og priste Gud.

Den tomme gravenMMLJ

Kvinnene kommer til graven og finner den tom.

MatteusMatt 28:1-8

1Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.

2Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.

3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.

4Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.

5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

6Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»

8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

MarkusMark 16:1-8

1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.

2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.

3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»

4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.

5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.

6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.

7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»

8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]

Lukas(du leser)

1Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.

2De fant steinen rullet bort fra graven,

3men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.

4Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.

5Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

6Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:

7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»

8Da husket de ordene hans.

9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.

12Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.

JohannesJoh 20:1-10

1På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.

2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.

4De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

6Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

7og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.

8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.

9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

10Disiplene gikk så hjem igjen.

MisjonsbefalingenMML

Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.

MatteusMatt 28:18-20

18Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.

19Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

20og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»

MarkusMark 16:15-18

15Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.

16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,

18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»

Lukas(du leser)

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.

48Dere er vitner om dette.

49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.
De fant steinen rullet bort fra graven,
men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.
Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.
Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:
at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»
Da husket de ordene hans.
Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.
Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
Se, samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem.
De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.
Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv og slo følge med dem.
Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Han sa til dem: «Hva er det dere går og snakker om?» De stanset, med bedrøvet mine.
Den ene, som het Kleopas, svarte: «Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?»
«Hva da?» spurte han. De svarte: «Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket –
hvordan overprestene og lederne våre utleverte ham til dødsdom og korsfestet ham.
Vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og nå, til alt dette, er det tredje dagen siden dette skjedde.
Men noen kvinner blant oss har også forferdet oss. De var ved graven tidlig i morges,
og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
Noen av våre gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som står om ham i alle skriftene.
De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som han ville gå videre.
Men de ba ham innstendig: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er allerede på hell.» Så gikk han inn for å bli hos dem.
Da han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
De sa til hverandre: «Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var samlet med dem,
og disse sa: «Herren er virkelig oppstått! Han har vist seg for Simon.»
Så fortalte de to hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.
De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.
Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»
Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»
De ga ham et stykke av en stekt fisk,
Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.
Dere er vitner om dette.
Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
Og de var stadig i tempelet og priste Gud.
←→