Julaften
Feiringen av Jesu fødsel i Betlehem.
Bibelsk grunnlag
Lukas' fødselsberetning: Augustus' folketelling fører Josef og Maria til Betlehem, der Jesus fødes og legges i en krybbe fordi det ikke var plass i herberget (Luk 2:1-7). Gjeterne på marken får budskapet fra engelen: «I dag er det født dere en frelser» (Luk 2:8-20). Den himmelske hærskaren synger «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden». Jesaja 9:2-7 om barnet som er født og folkeslaget som vandrer i mørket men ser et stort lys.
Betydning
Gud stiger inn i det aller minste — et barn i en krybbe, i utkanten av imperiet. Budskapet kommer først til gjeterne, de laveste i samfunnet. Inkarnasjonen er ikke bare en teologisk idé, men en konkret historisk hendelse: Gud tar bolig i det menneskelige for å forløse det innenfra.
GT-forbindelser
Jesaja 9:2-7 om barnet og fredsfyrsten. Mika 5:2 om Betlehem som fødested. 1 Mosebok 3:15 — det første løftet om en som skal knuse slangens hode (protoevangeliet). Jesaja 7:14 om Immanuel. Numeri 24:17 om stjernen som stiger opp av Jakob.
Liturgisk kontekst
Liturgisk farge er hvit (fest). I norsk tradisjon er julaften den viktigste julefeiringen med gudstjeneste, julevangeliet fra Lukas og julesanger. Adventslysene har brent ferdig — nå er Lyset selv kommet. Juletiden varer til Kristi åpenbaringsdag.
Historie
Feiringen av Jesu fødsel 25. desember er kjent fra 300-tallet i Roma. Datoen kan være valgt i tilknytning til den romerske vintersolhvervsfesten (Sol Invictus). I østkirken ble 6. januar feiret. Den norske tradisjonen med julaften 24. desember følger germansk skikk der helligdagen begynner kvelden før.