Kyndelsmesse
Jesus bæres frem i tempelet. Simeon og Hanna møter barnet.
Bibelsk grunnlag
Førti dager etter fødselen bringes Jesus til tempelet etter Moseloven (Luk 2:22-38). Simeon, som hadde fått løfte om å se Herrens Salvede før han døde, tar barnet i armene og synger Nunc dimittis: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred... for mine øyne har sett din frelse, et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.» Han profeterer til Maria: «Et sverd skal gjennombore din sjel.» Profetinnen Hanna takker Gud og vitner om barnet.
Betydning
Møtet mellom den gamle og den nye pakt — Simeon og Hanna representerer den ventende resten av Israel som endelig ser frelsens oppfyllelse. Lysmotivet er sentralt: Jesus er verdens lys, åpenbart i tempelet. Simeons profeti om sverdet peker mot Langfredag — gleden over barnet bærer allerede lidelsens forvarsel.
GT-forbindelser
3 Mosebok 12:1-8 om reinselsesofferet etter fødsel — Maria og Josef ofrer det fattigfolks offer: to turtelduer. 2 Mosebok 13:2 om at alt førstefødt tilhører Herren. Malaki 3:1: «Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel.» Jesaja 42:6 og 49:6 om lyset for folkeslagene.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Navnet «kyndelsmesse» (lysmesse) kommer av lysprosesjon og velsignelse av lys. I katolsk tradisjon velsignes årets kirkelys denne dagen. Nunc dimittis synges i aftenbønn/completorium daglig.
Historie
Feiringen 2. februar (40 dager etter 25. desember) er kjent fra Jerusalem allerede på 300-tallet, da den ble kalt Hypapante (Møtet). Lysprosesjonen kom til fra 400-500-tallet. I folketradisjonen markerte kyndelsmesse vinteren midtpunkt og lengre dager.