2. søndag i påsketiden
Tomas møter den oppstandne. Tro uten å se.
Bibelsk grunnlag
Tomas var ikke til stede da Jesus viste seg for disiplene og nekter å tro: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren i naglemerket og legge hånden i siden hans, vil jeg ikke tro» (Joh 20:24-29). En uke senere viser Jesus seg igjen: «Rekk fingeren hit... Vær ikke vantro, men troende!» Tomas svarer: «Min Herre og min Gud!» Jesus: «Salig er de som ikke har sett, og likevel tror.»
Betydning
Tomas' tvil er ikke fordømt — Jesus kommer ham i møte. Men saligprisningen gjelder dem som tror uten å se: alle kommende generasjoner av troende. Troen bygger på vitnesbyrdet, ikke på personlig erfaring av den oppstandne. Tomas' bekjennelse «Min Herre og min Gud» er en av de sterkeste kristologiske bekjennelsene i evangeliene.
GT-forbindelser
Habakkuk 2:4: «Den rettferdige skal leve ved sin tro» — tro som tillit uten å se. Abrahams tro på løftet om en sønn han ennå ikke hadde sett (1 Mos 15:6). Gideons tegn med ullfellen (Dom 6:36-40) som en parallell til Tomas' ønske om bevis.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Kalles Quasimodogeniti etter introitusen fra 1 Pet 2:2. I noen tradisjoner også kalt «hvite søndagen» fordi de nydøpte fra påskenatt tok av de hvite dåpsklærne denne dagen.
Historie
Denne søndagen avsluttet den eldste påskeoktaven. De som ble døpt i påskenatt bar hvite klær i åtte dager. Tomas-evangeliet har vært knyttet til denne søndagen siden oldkirken.