FLOGVIT
Tema
.bible

JohannesKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus viser seg for disipleneLJ

Jesus viser dem sine hender og føtter.

LukasLuk 24:36-49

36Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.

37De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.

38Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

39Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»

40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

41Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»

42De ga ham et stykke av en stekt fisk,

43og han tok det og spiste det mens de så på.

44Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»

45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.

48Dere er vitner om dette.

49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

Johannes(du leser)

19Da det var blitt kveld den dagen, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.

21Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»

22Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!»

23Om dere tilgir noens synder, er de tilgitt. Om dere holder dem fast, er de fastholdt.»

Jesus viser seg for Maria MagdalenaMJ

Johannes har den mest detaljerte beretningen om møtet med Maria.

MatteusMatt 28:9-10

9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: «Vær hilset!» De gikk frem, grep om føttene hans og tilba ham.

10Da sa Jesus til dem: «Frykt ikke! Gå og fortell mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Johannes(du leser)

11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.

12Da så hun to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu kropp hadde ligget, én ved hodeenden og én ved fotenden.

13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»

16Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni!» – det betyr Lærer.

17Jesus sa til henne: «Hold meg ikke fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»

18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

Den tomme gravenMMLJ

Kvinnene kommer til graven og finner den tom.

MatteusMatt 28:1-8

1Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.

2Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.

3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.

4Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.

5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

6Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»

8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

MarkusMark 16:1-8

1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.

2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.

3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»

4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.

5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.

6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.

7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»

8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]

LukasLuk 24:1-12

1Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.

2De fant steinen rullet bort fra graven,

3men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.

4Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.

5Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

6Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:

7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»

8Da husket de ordene hans.

9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.

12Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.

Johannes(du leser)

1På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.

2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.

4De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

6Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

7og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.

8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.

9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

10Disiplene gikk så hjem igjen.

På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.
Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.
Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
Disiplene gikk så hjem igjen.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Da så hun to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu kropp hadde ligget, én ved hodeenden og én ved fotenden.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni!» – det betyr Lærer.
Jesus sa til henne: «Hold meg ikke fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»
Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.
Da det var blitt kveld den dagen, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»
Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!»
Om dere tilgir noens synder, er de tilgitt. Om dere holder dem fast, er de fastholdt.»
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Så sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din hit og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende!»
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Jesus sa til ham: «Du tror fordi du har sett meg? Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som ikke er skrevet ned i denne boken.
Men dette er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
←→