5. søndag i påsketiden
Veien, sannheten og livet. Vintreet og grenene.
Bibelsk grunnlag
Jesu avskjedstale: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh 14:6). «Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vingårdsmannen... Bli i meg, så blir jeg i dere. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt» (Joh 15:1-8). Kjærlighetsbudet: «Elsk hverandre slik jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for sine venner» (Joh 15:12-13).
Betydning
Vintreet og grenene er det sterkeste bildet på fellesskapet mellom Kristus og de troende — uten tilknytning ingen frukt. Å «bli i» Kristus er ikke mystisk verdenflukt men praktisk kjærlighet. Kjærlighetsbudet er ikke en ny lov men en konsekvens av å være forbundet med ham som er kjærligheten selv.
GT-forbindelser
Israel som Guds vingård i Jesaja 5:1-7 — vingården som ikke bar frukt. Salme 80:9-16 om vintreet Gud plantet fra Egypt. Hosea 10:1 om Israel som et frodig vintre. Jesus er det «sanne» vintreet — oppfyllelsen av det Israel var ment å være.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Avskjedstalens tematikk preger søndagene mot himmelfart — Jesus forbereder disiplene på sitt fravær og Åndens komme.
Historie
Vintreet som bilde på Guds folk er gjennomgående i kristen kunst og teologi. Kirkefedrene (spesielt Augustin) brukte vintre-lignelsen som hovedtekst for å forklare nådens nødvendighet og troens frukt.