JesajaKapittel 5

La meg synge for min elskede, en sang om min kjære og hans vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
Han gravde den opp og rensket bort steinene, og plantet edle vinranker. Han bygde et vakttårn midt i den og hogde også ut en vinpresse. Han ventet at den skulle gi gode druer, men den ga bare ville, sure druer.
Og nå, dere som bor i Jerusalem og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Hva mer kunne gjøres for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle gi gode druer, når den bare ga ville, sure druer?
Nå vil jeg fortelle dere hva jeg skal gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne gjerdet, så den blir nedbeitet. Jeg vil rive ned muren, så den blir tråkket ned.
Jeg vil legge den øde. Den skal ikke beskjæres og ikke hakkes, men torner og tistler skal vokse opp. Og jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans kjære planting. Han ventet rett, men se, det ble urett! Han ventet rettferd, men hør, det ble skrik!
Ve dem som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere blir boende alene midt i landet!
Herren, hærskarenes Gud, har talt i mine ører: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre hus skal stå uten beboer.
For ti mål vingård skal bare gi én bat vin, og en homer såkorn skal bare gi en efa korn.
Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, og som sitter sent om kvelden mens vinen setter dem i brann!
De har harpe og lyre, tamburin og fløyte og vin i sine fester, men Herrens gjerning ser de ikke, og hans henders verk legger de ikke merke til.
Derfor skal mitt folk føres bort i fangenskap fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn skal lide sult, og folkemengden skal tørste.
Derfor utvider dødsriket sitt svelg og åpner sitt gap uten grense. Dit skal byens prakt og dens larmende mengde fare ned, sammen med dem som jubler i den.
Mennesket blir bøyd ned, og mannen ydmyket, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
Men Herren, hærskarenes Gud, skal bli opphøyet ved dommen, og den hellige Gud skal vise seg hellig ved rettferdighet.
Da skal lam beite som på sine egne beitemarker, og fremmede skal livnære seg blant ruinene etter de velstående.
Ve dem som drar misgjerningen etter seg med løgnens tau, og synden som med vognrep!
De som sier: La ham skynde seg, la ham gjøre sitt verk fort, så vi kan se det! La Israels Helliges råd komme nær og skje, så vi kan kjenne det!
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige for seg selv!
Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk!
De som frikjenner den skyldige for bestikkelsers skyld og tar fra den rettferdige hans rett!
Derfor, som ildens tunge fortærer halm og tørt gress synker sammen i flammen, slik skal deres rot bli til råttenskap og deres blomst fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds, lov og foraktet Israels Helliges ord.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk. Han rekker ut sin hånd mot dem og slår dem, så fjellene skjelver, og deres lik ligger som avfall midt på gatene. Tross alt dette har hans vrede ikke lagt seg, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Han reiser et banner for folkeslagene langt borte og plystrer på dem fra jordens ende. Og se, de kommer hastig og fort!
Ingen av dem er trett, ingen snubler. Ingen slumrer, ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og sandalremmen ryker ikke.
Deres piler er skarpe, og alle deres buer er spent. Hestenes hover er som flint, og hjulene som en virvelvind.
Deres brøl er som løvens. De brøler som unge løver, de knurrer og griper byttet og bærer det bort, og ingen kan redde det.
På den dagen skal det bruse over dem som havets brusen. Og ser man ut over landet, se, da er det mørke og trengsel, og lyset er formørket av skyene.