Purim
Feiringen av jødenes redning fra Hamans folkemordplan.
Bibelsk grunnlag
Esters bok i sin helhet. Haman, perserkong Ahasverus' minister, planlegger å utrydde alle jøder i riket. Han kaster purim (lodd) for å finne den beste datoen (Est 3:7). Mordekais oppfordring til Ester: «Hvem vet om det ikke er for en tid som denne du er blitt dronning?» (Est 4:14). Ester risikerer livet ved å gå ubedt til kongen. Planen avsløres, Haman henges i galgen han bygde for Mordekaj (Est 7). Jødene får lov til å forsvare seg (Est 9).
Betydning
Purim handler om Guds skjulte forsyn — Guds navn nevnes aldri i Esters bok, men hans hånd er synlig i hendelsenes gang. Motet til å tale for de utsatte er sentralt: Ester risikerer alt. Vendingen fra undergang til redning, fra sorg til glede, er et gjennomgående bibelsk motiv. «De dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden da sorgen ble vendt til glede» (Est 9:22).
GT-forbindelser
Esters bok i sin helhet. Tematisk kobling til Josef-historien — en jøde i fremmed hoff som redder sitt folk (1 Mos 37-50). Guds skjulte hånd i historien — som i Ruts bok der «tilfeldigheter» styrer mot frelse. Haman er agagitt (Est 3:1) — etterkommet av agagittene/amalekittene, Israels urfiender (1 Sam 15).
Liturgisk kontekst
Feires 14. Adar. Megillat Ester (Ester-rullen) leses høyt i synagogen — tilhørerne bråker med rasler (grogger) hver gang Hamans navn nevnes. Mishloach manot (gaver til venner), matanot la-evyonim (gaver til fattige). Festmåltid med vin. Utkledningstradisjon — rollen snur, identiteter byttes.
Historie
Purim er den mest «sekulære» av de jødiske høytidene — den har karnevalskarakter. Feiringen er beskrevet i Esters bok selv (Est 9:20-32). Megilla-lesningen er kjent fra Misjna-tiden. I diaspora ble «lokale purim» feiret i byer som opplevde redning fra forfølgelse.