EsterKapittel 7

Så kom kongen og Haman for å drikke hos dronning Ester.
Også denne andre dagen, under vinmåltidet, sa kongen til Ester: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli oppfylt for deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det skje.»
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli gitt meg på min bønn, og mitt folk på mitt ønske.»
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare var blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tidd, for fienden er ikke verdt å besvære kongen med.»
Da sa kong Ahasveros til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har dristet seg til å gjøre dette?»
Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av redsel foran kongen og dronningen.
Kongen reiste seg i sin vrede fra vinmåltidet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble stående for å trygle dronning Ester om sitt liv, for han innså at ulykken var besluttet over ham fra kongens side.
Da kongen kom tilbake fra slottshagen til festsalen, hadde Haman kastet seg ned over divanen der Ester lå. Kongen utbrøt: «Vil han også krenke dronningen mens jeg er til stede i huset?» Knapt hadde ordet gått ut av kongens munn, før de dekket til Hamans ansikt.
Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: «Se, det står også en galge ved Hamans hus, femti alen høy, som Haman har reist for Mordekai, han som talte til kongens beste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!»
Så hengte de Haman i galgen han hadde reist for Mordekai. Da la kongens vrede seg.