FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, lat Jerusalem få vita om sine styggedomar.
Menneskebarn, kunngjør for Jerusalem hennes avskyelige gjerninger.
Sei: Så seier Herren Gud til Jerusalem: Opphavet ditt og fødselen din er frå kanaanearane sitt land. Far din var amoritt, og mor di var hetitt.
Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og din fødsel er fra kanaaneernes land. Din far var amoritt, og din mor var hetitt.
Då du vart fødd, vart ikkje navlestrengen din skoren av, du vart ikkje vaska med vatn til reinsing, ikkje gniden inn med salt og ikkje sveipt i reiner.
Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din kuttet, du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i klær.
Ikkje eit auge såg på deg med medkjensle og gjorde noko av dette for deg. Du vart kasta ut på open mark fordi dei avskydde deg den dagen du vart fødd.
Ingen så på deg med medynk eller gjorde noe av dette for deg i barmhjertighet. Du ble kastet ut på åpen mark i avsky den dagen du ble født.
Då gjekk eg forbi deg og såg deg liggja og sprella i blodet ditt. Eg sa til deg medan du låg der i blodet: Lev! Ja, eg sa til deg: Lev!
Da gikk jeg forbi deg og så deg sprelle i ditt eget blod. Jeg sa til deg der du lå i blodet: Lev! Ja, jeg sa til deg der du lå i blodet: Lev!
Eg lét deg veksa som plantene på marka. Du voks og vart stor og nådde full venleik. Brysta dine vart faste og håret ditt voks, men du var naken og berr.
Jeg lot deg vokse som en plante på marken. Du vokste og ble stor og nådde full skjønnhet. Brystene dine ble faste og håret ditt vokste, men du var naken og bar.
Så gjekk eg forbi deg att og såg på deg. Og sjå, tida di var komen, tida for kjærleik. Då breidde eg kjortelflaket mitt over deg og dekte nakenskapen din. Eg svor deg truskap og gjekk inn i ei pakt med deg, seier Herren Gud, og du vart mi.
Jeg gikk forbi deg og så deg, og se, din tid var kommet, tiden for kjærlighet. Jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Jeg svor deg troskap og inngikk pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
Eg vaska deg med vatn, skylja blodet av deg og salva deg med olje.
Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje.
Eg kledde deg i fargesterke klede, gav deg sko av fint lêr, kledde deg i lin og hylla deg i silke.
Jeg kledde deg i broderte klær, ga deg sandaler av fint lær, svøpte deg i lin og dekket deg med silke.
Eg pryda deg med smykke, sette armband på armane dine og kjede om halsen din.
Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd om håndleddene og et kjede om halsen.
Eg sette ein ring i nasen din, øyredobbar i øyra dine og ei prydekrone på hovudet ditt.
Jeg ga deg en ring i nesen, øreringer i ørene og en prektig krone på hodet.
Slik vart du pryda med gull og sølv. Kleda dine var av lin, silke og fargesterke stoff. Du åt det finaste mjøl, honning og olje. Du vart ovleg vakker og vart verdig til å vera dronning.
Du pyntet deg med gull og sølv. Dine klær var av lin, silke og brodert stoff. Du spiste det fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker og skikket til å være dronning.
Og ryktet om venleiken din spreidde seg mellom folka, for han var fullkomen på grunn av den herlegdomen eg hadde lagt på deg, seier Herren Gud.
Ditt rykte gikk ut blant folkeslagene for din skjønnhets skyld, for den var fullkommen ved den prakt jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
Men du sette di lit til venleiken din og dreiv hor på grunn av ryktet ditt. Du auste ut horelivet ditt over alle som gjekk forbi – det var deira.
Du øste ut din utukt over enhver som kom forbi – det ble hans.
Du tok av kleda dine og laga deg fargerike offerhaugar og dreiv hor på dei – slikt skulle ikkje henda, og skal ikkje skje.
Du tok av dine klær og laget deg broket utsmykkede offerhauger, og der drev du hor – slikt som aldri har skjedd og aldri skal skje.
Du tok dine vakre smykke av mitt gull og mitt sølv, som eg hadde gjeve deg, og laga deg mannsbilete og dreiv hor med dei.
Du tok dine praktfulle smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder og drev hor med dem.
Du tok dine fargesterke klede og dekte dei med, og mi olje og min røykjelse sette du fram for dei.
Du tok dine broderte klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.
Og brødet mitt, som eg gav deg – det finaste mjøl, olje og honning som eg lét deg eta – sette du fram for dei til ein velluktande duft. Ja, slik var det, seier Herren Gud.
Mitt brød som jeg ga deg – det fineste mel, olje og honning som jeg ga deg å spise – det satte du fram for dem som en velduftende offergave. Slik gikk det, sier Herren Gud.
Du tok sønene og døtrene dine som du hadde fødd meg, og ofra dei til avgudane til mat. Var ikkje horelivet ditt nok?
Du tok dine sønner og døtre som du hadde født meg, og ofret dem til mat for avgudene. Var ikke din utukt nok?
Du slakta borna mine og gav dei over til å førast gjennom elden for dei.
Du slaktet mine barn og ga dem over til å føres gjennom ilden for dem.
Under alle dine styggedomar og ditt horeliv kom du ikkje i hug din ungdoms dagar, då du var naken og berr og låg og sprella i blodet ditt.
Under alle dine avskyelige gjerninger og din utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt eget blod.
Etter all denne vondskapen din – ve, ve deg! seier Herren Gud –
Etter all din ondskap – ve, ve deg! sier Herren Gud –
bygde du deg eit kvelv og laga deg ein offerhøgd på kvart torg.
bygde du deg en hvelvt plass og laget deg en offerhøyde på hvert torg.
Ved kvart vegkryss bygde du offerhøgden din. Du vanæra venleiken din, spreidde beina for alle som gjekk forbi, og auka horelivet ditt.
Ved hvert veikryss bygde du din offerhøyde. Du skjendet din skjønnhet, spredte dine ben for enhver som gikk forbi, og økte din utukt.
Du dreiv hor med egyptarane, grannane dine med dei store lemene, og auka horelivet ditt for å gjera meg harm.
Du drev hor med egypterne, dine naboer med store lemmer, og økte din utukt for å vekke min vrede.
Sjå, då rette eg ut handa mi mot deg og tok frå deg det du skulle ha. Eg gav deg over til dei som hata deg, filistardøtrene, som skamma seg over den skammelege ferda di.
Se, jeg rakte ut min hånd mot deg og minsket din del. Jeg overga deg til dine fienders vilje, filisterdøtrene, som skammet seg over din skamløse ferd.
Du dreiv òg hor med assyrarane, for du var ikkje mett. Du dreiv hor med dei, men vart ennå ikkje mett.
Du drev hor med assyrerne fordi du ikke ble tilfredsstilt. Du drev hor med dem, men ble likevel ikke mett.
Du auka horelivet ditt heilt til Kaldea, kjøpmannslandet, men heller ikkje då vart du mett.
Du økte din utukt mot handelslandet Kaldea, men heller ikke da ble du tilfredsstilt.
Kor veikt er ikkje hjartet ditt, seier Herren Gud, når du gjer alt dette, som ei frekk hore!
Hvor svakt er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alt dette, som en skamløs hore!
Du bygde kvelvet ditt ved kvart vegkryss og laga offerhøgden din på kvart torg. Men du var ikkje som ei vanleg hore, for du vraka betaling.
Du bygde din hvelvte plass ved hvert veikryss og laget din offerhøyde på hvert torg. Men du var ikke som en vanlig hore, for du foraktet betaling.
Du horkone, som tek imot framande i staden for mannen din!
Du ekteskapsbrytende kvinne, som tar imot fremmede i stedet for din egen mann!
Alle horer får betaling, men du gav gåver til alle elskarane dine og bestakk dei så dei skulle koma til deg frå alle kantar med horelivet ditt.
Alle horer får betaling, men du ga dine gaver til alle dine elskere. Du bestakk dem for at de skulle komme til deg fra alle kanter for din utukt.
Du var det motsette av andre kvinner i horelivet ditt: Ingen sprang etter deg. Du betalte sjølv, og ingen betalte deg. Slik var du annleis.
Det var omvendt med deg og andre kvinner i din utukt: Ingen løp etter deg for å drive hor. Du ga betaling, men ingen betaling ble gitt deg. Slik var du annerledes.
Difor, du hore, høyr Herrens ord!
Derfor, du hore, hør Herrens ord!
Så seier Herren Gud: Fordi du har aust ut lysta di og avdekt nakenskapen din i horelivet med elskarane dine og med alle dine avskyelege avgudar, og fordi du har gjeve dei blodet av borna dine,
Så sier Herren Gud: Fordi du øste ut din skam og blottet din nakenhet i utukt med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og fordi du ga dem dine barns blod,
sjå, difor samlar eg alle elskarane dine, som du har gledd deg med, alle du elska og alle du hata. Eg samlar dei mot deg frå alle kantar og avdekker nakenskapen din for dei, så dei får sjå all di nakenskap.
se, derfor samler jeg alle dine elskere som du hadde behag i, alle du elsket og alle du hatet. Jeg samler dem mot deg fra alle kanter og blotter din nakenhet for dem, så de får se hele din nakenhet.
Eg skal døma deg etter lovene for horkoner og dei som utøser blod, og eg skal gje deg over til blodshemn i harme og brennhug.
Jeg skal dømme deg etter lovene for kvinner som bryter ekteskapet og utgyter blod, og la blod komme over deg i harme og sjalusi.
Eg skal gje deg i hendene deira. Dei skal riva ned kvelvet ditt og bryta ned offerhøgdane dine. Dei skal riva kleda av deg, ta dei vakre smykka dine og la deg liggja naken og berr.
Jeg overgir deg i deres hender. De skal rive ned din hvelvte plass og bryte ned dine offerhøyder. De skal rive klærne av deg, ta dine praktfulle smykker og la deg ligge naken og bar.
Dei skal føra ein folkehop opp mot deg, steina deg og hogga deg ned med sverda sine.
De skal føre en folkemengde opp mot deg, steine deg og hogge deg ned med sverdene sine.
Dei skal brenna opp husa dine med eld og halda dom over deg for auga på mange kvinner. Eg skal gjera ende på horelivet ditt, og du skal ikkje lenger gje betaling.
De skal brenne husene dine med ild og fullbyrde dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg gjør ende på din utukt, og du skal ikke lenger gi betaling.
Så skal harmen min mot deg roa seg, og brennhugen min skal vika frå deg. Eg skal slå meg til ro og ikkje lenger vera harm.
Så stiller jeg min harme mot deg, og min sjalusi viker fra deg. Jeg faller til ro og vredes ikke mer.
Fordi du ikkje kom i hug din ungdoms dagar, men har harma meg med alt dette, sjå, så skal eg la ferda di koma over ditt eige hovud, seier Herren Gud. Har du ikkje lagt skamløyse til alle dine styggedomar?
Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke drevet skamløshet på toppen av alle dine avskyelige gjerninger?
Sjå, alle som brukar ordtak, skal bruka dette ordtaket om deg: Som mor, så dotter.
Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket om deg: Som mor, så datter.
Du er dotter av di mor, som avskydde mannen sin og borna sine. Og du er syster av systrene dine, som avskydde mennene og borna sine. Mor dykkar var hetitt, og far dykkar var amoritt.
Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn. Du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn. Deres mor var hetitt og deres far var amoritt.
Di eldste syster er Samaria, som bur til venstre for deg med døtrene sine. Og di yngste syster, som bur til høgre for deg, er Sodoma med døtrene sine.
Din storesøster er Samaria, som bor til venstre for deg med sine døtre. Din lillesøster, som bor til høyre for deg, er Sodoma med sine døtre.
Du gjekk ikkje berre på vegane deira og gjorde som dei med styggedomane sine. Nei, det tok ikkje lang tid før du var meir forderva enn dei på alle dine vegar.
Du vandret ikke bare på deres veier og gjorde deres avskyelige gjerninger. Nei, på kort tid handlet du mer fordervet enn dem på alle dine veier.
Så sant eg lever, seier Herren Gud: Sodoma, syster di, har ikkje gjort det som du og døtrene dine har gjort, korkje ho eller døtrene hennar.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma og hennes døtre gjorde ikke som du og dine døtre har gjort.
Sjå, dette var synda til Sodoma, syster di: Hovmod, overflod av mat og sorgløyse hadde ho og døtrene hennar. Men ho hjelpte ikkje den fattige og hjelpelause.
Se, dette var din søster Sodomas synd: Hovmod, overflod av brød og sorgløs trygghet hadde hun og hennes døtre. Men de hjalp ikke den fattige og trengende.
Dei vart hovmodige og gjorde styggedom for andletet mitt. Difor tok eg dei bort, slik eg såg det best.
De ble hovmodige og gjorde avskyelige ting for mitt åsyn. Derfor ryddet jeg dem bort da jeg så det.
Samaria har ikkje synda halvparten så mykje som du. Du har gjort fleire styggedomar enn dei, så du har fått systrene dine til å sjå rettferdige ut ved alle styggedomane du har gjort.
Samaria syndet ikke halvparten så mye som du. Du har gjort flere avskyelige gjerninger enn dem, og du har fått dine søstre til å fremstå som rettferdige ved alle de avskyelige ting du har gjort.
Ber du òg skamma di, du som har tala til forsvar for systrene dine! Ved syndene dine, som var meir avskyelege enn deira, står dei meir rettferdige enn du. Skam deg då, og ber vanæra di, du som har fått systrene dine til å sjå rettferdige ut!
Bær da også din skam, du som har gått i forbønn for dine søstre! Ved dine synder, som var mer avskyelige enn deres, fremstår de som mer rettferdige enn deg. Skam deg da og bær din vanære, du som har fått dine søstre til å fremstå som rettferdige!
Men eg skal venda lagnaden deira, lagnaden til Sodoma og døtrene hennar og lagnaden til Samaria og døtrene hennar. Og eg skal venda din lagnad saman med dei.
Jeg vender deres skjebne – Sodomas og hennes døtres skjebne, Samarias og hennes døtres skjebne – og din skjebne midt iblant dem,
Slik skal du bera skamma di og skjemmast over alt du har gjort, til trøyst for dei.
for at du skal bære din skam og skamme deg over alt du har gjort, når du trøster dem.
Systrene dine, Sodoma og døtrene hennar, skal bli førde attende til sin førre stand. Samaria og døtrene hennar skal bli førde attende til sin førre stand. Og du og døtrene dine skal bli førde attende til dykkar førre stand.
Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Også du og dine døtre skal vende tilbake til deres tidligere tilstand.
Var ikkje Sodoma, syster di, eit ordtak i munnen din i dine hovmodige dagar,
Var ikke din søster Sodoma et ordtak i din munn i dine hovmods dager,
før vondskapen din vart avdekt? Slik var det då du vart til spott for Arams døtrer og alle som budde rundt dei, og for filistardøtrene som forakta deg frå alle kantar.
før din ondskap ble avdekket? Nå er det som da du ble hånet av Arams døtre og alle omkring henne, av filisterdøtrene som forakter deg fra alle kanter.
Skamløysa di og styggedomane dine må du bera, seier Herren.
Din skamløshet og dine avskyelige gjerninger må du bære, sier Herren.
For så seier Herren Gud: Eg skal gjera mot deg som du har gjort, du som forsmådde eiden og braut pakta.
For så sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg som du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
Men eg skal minnast pakta mi med deg frå din ungdoms dagar og oppretta ei evig pakt med deg.
Men jeg vil huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
Då skal du koma i hug vegane dine og skjemmast når du tek imot systrene dine, både dei som er større enn deg og dei som er mindre enn deg. Eg skal gje dei til deg som døtrer, men ikkje på grunn av di pakt.
Da skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de som er større og de som er mindre enn deg. Jeg gir dem til deg som døtre, men ikke ut fra din pakt.
Eg skal oppretta mi pakt med deg, og du skal kjenna at eg er Herren.
Jeg skal opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren,
Slik skal du koma i hug det og skjemmast, og aldri meir opna munnen av skam, når eg tilgjev deg alt du har gjort, seier Herren Gud.
for at du skal huske og skamme deg og aldri mer åpne din munn på grunn av din vanære, når jeg tilgir deg alt du har gjort, sier Herren Gud.
←→