EsekielKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Herrens ord kom til meg:

Menneske, hva er vinstokken fremfor andre trær, vinranken som vokser blant skogens trær?

Kan en ta tre fra den til å lage noe? Kan en ta en plugg fra den til å henge ting på?

Se, den er gitt til ilden som føde. Ilden fortærer begge endene, og midten er svidd. Duger den da til noe?

Selv da den var hel, kunne den ikke brukes til noe. Hvor mye mindre nå, når ilden har fortært den og den er svidd! Kan den da brukes til noe?

Derfor, så sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt ilden til føde, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.

Jeg vender mitt ansikt mot dem. Fra ilden er de kommet ut, men ilden skal fortære dem. Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.

Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 15

Hovedtema: Jerusalem er som vintreets ved – ubrukelig og bestemt for ilden på grunn av folkets troløshet.

Innhold: Gud spør profeten hva vintreets ved er verdt sammenlignet med andre treslag. Svaret er ingenting – det duger ikke til håndverk eller til en knagg, selv når det er helt, og enda mindre etter at ilden har svidd det. På samme måte har Gud overgitt Jerusalems innbyggere til ilden. De har vært troløse, og landet skal bli lagt øde.

Nøkkelord/bilder:

Vintreets ved: Symboliserer Jerusalem – verdifullt kun for sin frukt (lydighet), men veden i seg selv er verdiløs.
Ilden: Guds dom som fortærer det som ikke har noen nytteverdi.
Troløshet (ma'al): Det spesifikke uttrykket for Jerusalems synd – brudd på paktsforholdet med Gud.
Erkjennelsesformelen: «Dere skal kjenne at jeg er Herren» – dommen skal åpenbare Guds identitet og makt.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Vintreet (עֵץ־הַגֶּפֶן, ets-hagefen)

Israel ble ofte fremstilt som Guds vintre eller vingård i GT (Jesaja 5:1-7; Salme 80:9-17). Det som gjør Esekiel 15 oppsiktsvekkende, er at profeten snur denne metaforen på hodet: I stedet for å fremheve vintreets frukt (som ville vært positivt), fokuserer han utelukkende på treverket, som var kjent for å være svakt og ubrukelig.

Veden som brensel (לָאֵשׁ נִתַּן לְאָכְלָה)

Uttrykket «gitt til ilden som føde» (vers 4, 6) spiller på en kjent realitet i det gamle Israel. Vinranker som ikke bar frukt, ble skåret av og brent (jf. Johannes 15:6). Veden fra vintreet var for myk og porøs til håndverk, for svak til å lage en knagg (יָתֵד, yated) engang å henge redskaper på. Den eneste bruken var som brensel. Dette står i skarp kontrast til eiketrær og sedertrær, som var verdifulle byggematerialer.

Troløshet (מָעֲלוּ מַעַל, ma'alu ma'al)

Det hebraiske uttrykket i vers 8 er et juridisk begrep som beskriver kontraktsbrudd eller utroskap. I paktsammenheng betegnet det alvorlig svik mot Gud – ofte knyttet til avgudsdyrkelse, som i bibelsk språkbruk ble sammenlignet med ekteskapsbrudd. Begrepet ble særlig brukt om misbruk av hellige ting eller brudd på eden til Gud (jf. 3 Mos 5:15; Jos 7:1).

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord6

Vintre — En metafor for Israels folk, som representerer deres verdiløshet og ubrukelighet i sin nåværende tilstand.
Ild — Et symbol på Guds dom og straff over Israel for deres synder og ulydighet.
Brenne — Prosessen der noe ødelegges eller konsumeres av ild, som representerer Guds straff og renselse av Israel.
Frugtbart — Beskriver evnen til å produsere god avling eller resultater, her brukt for å vise Israels manglende produktivitet og verdi.
Herren — En tittel som viser til Gud, den allmektige skaperen og herskeren over universet og alt liv.
Dom — Guds rettferdige bedømmelse og straff av mennesker basert på deres handlinger og tro.