FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Du menneske, vil du døma, vil du døma blodbyen? Då skal du kunngjera for henne alle styggedommane hennar.
Menneske, vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige gjerninger!
Sei: Så seier Herren Gud: Du by som auser ut blod i di eiga midt og lagar deg avgudsbilete så du blir urein – no er tida di komen!
Si: Så sier Herren Gud: Byen som utgyter blod i sin midte, hennes tid er kommet. Hun har laget seg avguder og gjort seg uren.
Ved blodet du har aust ut, har du gjort deg skuldig, og ved avgudsbilete du har laga, har du gjort deg urein. Du har påskunda dagane dine og nådd endeåret ditt. Difor har eg gjort deg til spott for folkeslaga og til hån for alle land.
Ved blodet du har utgytt, har du gjort deg skyldig, og ved avgudene du har laget, har du gjort deg uren. Du har fremskyndet dine dager og nådd dine år. Derfor har jeg gjort deg til en skam for folkeslagene, til spott for alle land.
Både dei som er nær og dei som er langt borte, skal spotta deg, du med det ureine namnet, full av uro.
De som er nær og de som er langt borte, skal spotte deg, du som har et skjendet navn og er full av forvirring.
Sjå, fyrstane i Israel brukte kvar si makt hos deg til å ausa ut blod.
Se, Israels fyrster hos deg har brukt sin makt til å utgyte blod.
Far og mor vart vanæra hos deg. Innflyttaren vart utnytta med vald midt iblant deg. Farlause og enkjer vart undertrykte hos deg.
Far og mor er foraktet hos deg. Den fremmede har de behandlet med vold i din midte. Farløse og enker har de undertrykt hos deg.
Mine heilage ting har du forakta, og sabbatane mine har du vanhelga.
Mine hellige ting har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.
Baktalande menn har vore hos deg for å ausa ut blod. Hos deg åt dei offermåltid på fjella, og umoral vart gjort midt iblant deg.
Baktalere har du hos deg som vil utgyte blod. På fjellene holder de offermåltider, og skamløse handlinger begår de i din midte.
Hos deg avdekte dei fars blygd, og hos deg krenka dei kvinna som var urein i si tid.
Fars blusel har de blottet hos deg. Kvinner i sin urenhet har de krenket hos deg.
Ein gjorde avskyelege ting med kona til grannen sin, ein annan gjorde svigerdottera si urein med umoral, og endå ein annan krenka si eiga syster, dottera til faren sin, hos deg.
Den ene har bedrevet avskyelige ting med sin nestes hustru, en annen har skjendet sin svigerdatter i skamløshet, og atter en annen har krenket sin søster, sin fars datter, hos deg.
Hos deg tok dei imot mutor for å ausa ut blod. Du tok renter og åger, du tvinga til deg vinning frå grannen din med vald, og meg har du gløymt, seier Herren Gud.
Bestikkelser har de tatt hos deg for å utgyte blod. Renter og åger har du tatt, og du har utnyttet din neste med vold. Men meg har du glemt, sier Herren Gud.
Sjå, eg slår hendene mine saman over den urette vinningen du har skaffa deg, og over blodet som har vore midt iblant deg.
Se, jeg slår mine hender sammen over den urettmessige vinning du har skaffet deg, og over blodet som er utgytt i din midte.
Kan hjartet ditt halda ut, eller kan hendene dine vera sterke i dei dagane eg tek eit oppgjer med deg? Eg, Herren, har tala og skal gjera det.
Kan ditt hjerte holde stand, eller vil dine hender være sterke i de dager når jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg skal gjøre det.
Eg vil spreia deg blant folkeslaga og strø deg utover landa, og eg vil ta bort ureinskapen din frå deg.
Jeg skal spre deg blant folkeslagene og strø deg ut over landene. Jeg skal gjøre ende på din urenhet.
Du skal bli vanæra ved deg sjølv for augo på folkeslaga, og du skal kjenna at eg er Herren.
Du skal bli vanæret for folkenes øyne, og du skal kjenne at jeg er Herren.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, Israels hus har vorte som slagg for meg. Alle saman er dei kopar, tinn, jarn og bly i ein smelteomn – slagg av sølv er dei.
Menneske, Israels hus er blitt som slagg for meg. De er alle kobber og tinn og jern og bly i smelteovnen. De er blitt som slagg av sølv.
Difor, så seier Herren Gud: Fordi de alle har vorte som slagg, sjå, så samlar eg dykk inn i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, se, derfor samler jeg dere i Jerusalem.
Slik ein samlar sølv, kopar, jarn, bly og tinn i ein smelteomn og blæs eld på det for å smelta det, slik vil eg samla dykk i min vreide og harme, leggja dykk inn og smelta dykk.
Slik man samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en smelteovn og blåser ild under for å smelte det, slik skal jeg samle dere i min vrede og harme, legge dere der og smelte dere.
Eg vil samla dykk og blåsa på dykk med min brennande vreide, og de skal smelta midt i byen.
Jeg skal samle dere og blåse på dere med min brennende vrede, og dere skal smeltes der inne.
Som sølv smeltar i ein omn, slik skal de smelta midt i byen. Då skal de kjenna at eg, Herren, har aust ut min harme over dykk.
Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, sei til henne: Du er eit land som ikkje er reinsa, som ikkje har fått regn på vreidedagen.
Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått regn på vredens dag.
Profetane hennar har smidd ein samansverjing midt iblant henne. Som ei brølande løve som riv i byte, har dei ete menneskeliv. Dei tek skatter og dyrbare ting, og dei har gjort mange til enkjer midt iblant henne.
Hennes profeter har sammensverget seg i hennes midte. Som en brølende løve som river sitt bytte, fortærer de menneskeliv. De tar skatter og kostbarheter og gjør mange til enker der inne.
Prestane hennar har gjort vald mot lova mi og vanhelga mine heilage ting. Dei skil ikkje mellom heilagt og vanleg, og dei lærer ikkje folk skilnaden mellom ureint og reint. Dei lukkar augo for sabbatane mine, og eg blir vanæra blant dei.
Hennes prester har gjort vold på min lov og vanhelliget mine hellige ting. De har ikke skilt mellom hellig og vanlig, og forskjellen mellom urent og rent har de ikke lært bort. De har lukket øynene for mine sabbater, og jeg blir vanæret blant dem.
Hovdingane hennar er som ulvar som riv i byte. Dei auser ut blod og øydelegg liv for å skaffa seg urett vinning.
Hennes stormenn i hennes midte er som ulver som river sitt bytte. De utgyter blod og ødelegger liv for å skaffe seg urettmessig vinning.
Profetane hennar stryk over for dei med dårleg kalk. Dei ser falske syn og spår løgn for dei. Dei seier: 'Så seier Herren Gud', endå Herren ikkje har tala.
Hennes profeter dekker over for dem med løs kalk. De ser falske syner og spår løgn for dem. De sier: 'Så sier Herren Gud' – men Herren har ikke talt.
Folket i landet har drive utpressing og ran. Dei har undertrykt fattige og hjelpelause og har utnytta innflyttaren utan lov og rett.
Folket i landet har drevet utpressing og begått ran. De har undertrykt den fattige og trengende og behandlet den fremmede urettferdig.
Eg leita etter ein mann blant dei som kunne byggja opp muren og stå i brotet framfor meg for landet, så eg ikkje skulle øydeleggja det. Men eg fann ingen.
Jeg lette etter en mann blant dem som kunne bygge opp muren og stå i bresjen for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.
Difor auste eg min harme over dei. Med min brennande vreide gjorde eg ende på dei. Deira eiga ferd let eg koma over hovudet på dei, seier Herren Gud.
Derfor utøste jeg min harme over dem. Med min brennende vrede gjorde jeg ende på dem. Deres gjerninger lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
←→