FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, vend andletet ditt mot fjella i Israel og tal profetord mot dei.
Menneske, vend ansiktet mot Israels fjell og tal profetisk mot dem.
Sei: Fjell i Israel, høyr ordet frå Herren Gud! Så seier Herren Gud til fjella og haugane, til bekkefara og dalane: Sjå, eg sender sverd mot dykk og øydelegg offerhaugane dykkar.
Si: Israels fjell, hør Herren Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til kløftene og dalene: Se, jeg lar sverdet komme over dere og ødelegger offerhøydene deres.
Altara dykkar skal bli lagde øyde, og solstøttene dykkar skal knusast. Dei drepne mellom dykk skal eg kasta ned framfor avgudane dykkar.
Altrene deres skal legges øde, og solstøttene skal knuses. Jeg skal kaste de drepte blant dere ned foran avgudene deres.
Eg skal leggja lika av Israels born framfor avgudane deira, og eg skal strø beina dykkar rundt om altara dykkar.
Jeg skal legge likene av Israels barn foran avgudene deres og strø knoklene deres rundt altrene.
Overalt der de bur, skal byane bli lagde i ruinar og offerhaugane øydelagde, slik at altara dykkar ligg i ruinar og vert skuldtyngde, avgudane dykkar skal knusast og ta slutt, solstøttene dykkar skal hoggast ned, og det de har laga, skal strykast ut.
Overalt hvor dere bor, skal byene legges i ruiner og offerhøydene ødelegges. Slik skal altrene deres bli til ruiner og stå skyldtyngede, avgudene skal knuses og tilintetgjøres, solstøttene hugges ned og verkene deres utslettes.
Drepne skal falla midt iblant dykk, og de skal kjenna at eg er Herren.
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Men eg vil la nokre vera att. Nokre av dykk skal sleppa unna sverdet blant folkeslaga når de blir spreidde utover landa.
Men jeg skal la noen bli igjen. Dere skal ha noen som unnslipper sverdet blant folkeslagene, når dere blir spredt utover landene.
Dei av dykk som slepp unna, skal minnast meg mellom folkeslaga der dei er førte i fangenskap. For eg har knust det utrue hjarta deira som vende seg bort frå meg, og auga deira som horea etter avgudane. Då skal dei vemjast ved seg sjølve for alt det vonde dei har gjort, for alle styggedomar sine.
De av dere som slipper unna, skal huske meg blant folkeslagene dit de er bortført. Jeg har knust deres utro hjerte som vendte seg bort fra meg, og deres øyne som horet etter avgudene. Da skal de avsky seg selv for det onde de har gjort med alle sine avskyelige gjerninger.
Og dei skal kjenna at eg er Herren. Det var ikkje tomme ord då eg sa at eg ville føra denne ulukka over dei.
Og de skal kjenne at jeg er Herren. Det var ikke tomme ord da jeg sa at jeg ville la denne ulykken ramme dem.
Så seier Herren Gud: Slå handa i handa og stamp med foten og rop: Ve! – over alle dei vonde styggedomar i Israels hus. For av sverd, hungersnaud og pest skal dei falla.
Så sier Herren Gud: Slå hendene sammen og stamp med foten! Rop ve over alle de onde avskyeligheter i Israels hus, for de skal falle for sverd, hungersnød og pest.
Den som er langt borte, skal døy av pest, den som er nær, skal falla for sverd, og den som er att og berga, skal døy av hungersnaud. Slik skal eg tømma harmen min over dei.
Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og spart, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme ut min vrede over dem.
Då skal de kjenna at eg er Herren – når dei drepne ligg midt mellom avgudane, rundt om altara deira, på kvar høg haug, på alle fjellryggar, under kvart grønt tre og under kvar lauvrik eik, på kvar stad der dei ofra velluktande røykjelse til alle avgudane sine.
Dere skal kjenne at jeg er Herren når de drepte ligger blant avgudene deres, rundt altrene, på hver høy haug og på alle fjelltopper, under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte – alle steder der de brente velduftende offer for avgudene sine.
Eg skal retta ut handa mi mot dei og gjera landet til ein audn og ei øydemark, frå ørkenen til Ribla, overalt der dei bur. Då skal dei kjenna at eg er Herren.
Jeg skal rekke ut hånden mot dem og gjøre landet til en ørken og et øde, fra ørkenen til Ribla, overalt hvor de bor. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
←→