EsekielKapittel 10

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Jeg så, og se – over hodene på kjerubene var det noe som lignet en safirstein, som en trone å se til, synlig over dem.

Han talte til mannen som var kledd i lin og sa: «Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, og fyll hendene dine med glødende kull fra rommet mellom kjerubene, og kast dem utover byen.» Og han gikk inn mens jeg så på.

Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.

Herrens herlighet hevet seg fra kjeruben og stilte seg over husets terskel. Huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.

Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, lik Den allmektiges røst når han taler.

Da han befalte mannen som var kledd i lin: «Hent ild fra rommet mellom hjulene, fra rommet mellom kjerubene,» gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.

Kjeruben rakte ut hånden fra rommet mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok imot og gikk ut.

Under vingene på kjerubene kunne man se noe som lignet en menneskehånd.

Jeg så, og se – fire hjul var ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av hver kjerub. Hjulene så ut som glansen av en krysolittstein.

Alle fire så ut på samme måte, som om det var et hjul inne i et hjul.

Når de beveget seg, kunne de gå i alle fire retninger. De snudde seg ikke når de gikk, for dit hodet vendte seg, dit fulgte de etter uten å snu seg.

Hele kroppen deres, ryggen, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring – alle fires hjul.

Hjulene ble kalt «det virvlende» mens jeg hørte på.

Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt.

Kjerubene hevet seg. Dette var de samme livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar.

Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Og når kjerubene løftet vingene for å heve seg fra jorden, skilte heller ikke hjulene seg fra dem.

Når de sto stille, sto også hjulene stille, og når de hevet seg, hevet hjulene seg med dem, for livsvesenenes ånd var i dem.

Herrens herlighet forlot husets terskel og stilte seg over kjerubene.

Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden mens jeg så på. Da de dro ut, fulgte hjulene med. De stanset ved inngangen til Herrens hus' østre port, og Israels Guds herlighet var over dem.

Dette var de samme livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.

Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene var det noe som lignet menneskehender.

Ansiktene deres var de samme jeg hadde sett ved elven Kebar – både utseendet og dem selv. Hver av dem gikk rett fram.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 10

Hovedtema: Guds herlighet forlater templet i Jerusalem, båret av kjerubene.

Innhold: Esekiel ser Guds trone over kjerubene, og en mann kledd i lin får beskjed om å hente glødende kull fra mellom kjerubene og strø dem over byen. Herrens herlighet løfter seg fra kjeruben og flytter seg til templets terskel, mens skyen fyller forgården. Kjerubene løfter vingene og beveger seg til den østre porten, med hjulene ved siden av seg og Israels Guds herlighet over dem. Esekiel gjenkjenner at dette er de samme skapningene han så ved Kebar-elven.

Nøkkelord/bilder:

Kjerubene: Fire himmelske skapninger med fire ansikter (kjerub, menneske, løve, ørn) og fire vinger, som bærer Guds trone.
Hjulene (galgal/ofannim): Hjul ved siden av kjerubene, fulle av øyne, som beveger seg i enhet med kjerubene fordi livets ånd er i dem.
Glødende kull: Ild fra mellom kjerubene som skal kastes over Jerusalem, et tegn på dom.
Guds herlighet (kavod): Herrens synlige nærvær som forlater templet og beveger seg mot øst.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Esekiel 10

Steder

Kapittelet foregår i tempelområdet i Jerusalem, spesifikt nevnes «den indre forgården» (v. 3), «husets terskel» (v. 4, 18) og «den østre porten til Herrens hus» (v. 19). Disse arkitektoniske elementene tilsvarer Salomos tempel slik det er beskrevet i 1. Kongebok 6-7. Den indre forgården var prestenes område, utilgjengelig for vanlige israelitter. Terskelen hadde spesiell hellig betydning i gammeløstlig tenkning som overgangen mellom det hellige og det profane. At Guds herlighet beveger seg fra kjerubene til terskelen og deretter til den østre porten, viser en gradvis tilbaketrekning fra tempelet – en dramatisk reversering av da herligheten fylte tempelet ved innvielsen (1. Kong 8:10-11).

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet כְּרוּב/כְּרוּבִים (keruv/keruvim, kjerub/kjeruber) er sentralt i dette kapittelet og forekommer over tjue ganger i ulike former. Esekiel identifiserer her eksplisitt de levende vesenene fra kapittel 1 som kjeruber (v. 15, 20). I israelittisk religion var kjeruber voktere av hellige steder – to gullkjeruber stod over paktskisten i Det aller helligste (2. Mos 25:18-22), og kjerubmotiver var vevd inn i forhenget og utskåret i veggene. I videre gammeløstlig ikonografi fungerte sammensatte skapninger med menneske-, løve-, okse- og ørneelementer som tronvoktere for gudene.

Ordet גַּלְגַּל (galgal, v. 2, 6, 13) betyr «hjul» eller «virvlende ting» og brukes her som et spesielt navn på hjulene i synet. At hjulene kalles ved dette navnet «i mitt påhør» (v. 13) understreker deres kosmiske og mystiske karakter. Begrepet gir assosiasjoner til virvelvind og himmelsk bevegelse.

Hendelser og skikker

Handlingen med å ta glødende kull fra alteret og kaste det over byen (v. 2, 6-7) har bakgrunn i offerkulten. I tempelet ble ild fra brennofferalteret ansett som hellig, og kull fra alteret ble brukt til røkelsesoffer (3. Mos 16:12). Her vendes den hellige ilden til dom – samme ild som representerte Guds nærhet blir nå instrument for ødeleggelse. Mannen kledd i lin minner om prestelig kledning (2. Mos 28:42; 3. Mos 6:10), men hans rolle er her å utføre dom, ikke forsoning. Parallellen til Jesaja 6:6-7 er tydelig, men der ga kullet renselse, bringer det her ødeleggelse.

Kapittel-spesifikke funn

En bemerkelsesverdig forskjell fra kapittel 1:10 er at i vers 14 beskrives det første ansiktet som «kjerubens ansikt» (פְּנֵי הַכְּרוּב) i stedet for oksens ansikt. Dette reiser spørsmål om forholdet mellom kjerub og okse i profetens visjon og har vært gjenstand for mye diskusjon blant fortolkere.

Arkeologiske utgravninger har avdekket tallrike fremstillinger av sammensatte skapninger fra det gamle Midtøsten som belyser Esekiels kjerubbeskrivelse. Fra Ninive, Nimrud og andre assyriske byer er det funnet kolossale sfinkser og lamassu-figurer – sammensatte skapninger med menneskehode, løve- eller oksekropp og vinger. Elfenbensutskjæringer fra Samaria og Nimrud viser lignende sammensatte vesener som tronfigurer. Disse funnene bekrefter at slike skapninger representerte en velkjent ikonografisk tradisjon som Esekiels tilhørere umiddelbart ville gjenkjenne som uttrykk for guddommelig majestet og kongelig makt.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord5

Kjeruber — Åndelige vesener som tjener Gud og opptrer som hans tronevakter. De beskrives ofte med menneskelige, dyriske og fuglelignende trekk.
Hjul — Mystiske objekter som symboliserer Guds nærvær og bevegelse. I Esekiel 10 beskrives de som hjul inni hjul, og gir en visjon av Guds allmakt og kontroll over universet.
Ild — Et symbol på Guds renhet, kraft og dom. I Esekiel 10 brukes ild for å vise Guds herlighet og tilstedeværelse blant sitt folk.
Tempel — Hellig sted hvor Gud bor og møter sitt folk. Tempelet i Jerusalem var sentrum for jødisk gudsdyrkelse og offerpraksis.
Herlighet — Guds strålende nærvær og majestet. I Esekiel 10 forlater Guds herlighet tempelet, noe som indikerer at Gud trekker seg tilbake fra sitt folk på grunn av deres synder.