FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Alt dette la eg meg på hjarta, og eg granska alt dette: at dei rettferdige og dei vise og gjerningane deira er i Guds hand. Om det er kjærleik eller hat, veit mennesket ikkje. Alt ligg framfor dei.
Alt dette la jeg meg på hjertet for å granske det: De rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke. Alt ligger foran dem.
Det same hender alle: Éin lagnad råkar den rettferdige og den urettferdige, den gode, den reine og den ureine, den som ofrar og den som ikkje ofrar. Det går den gode som syndaren, den som sver som den som er redd for å sverja.
Alle har samme kår – samme skjebne rammer den rettferdige og den ugudelige, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Det går den gode som synderen, den som sverger som den som frykter for å sverge.
Dette er det vonde med alt som hender under sola: at éin lagnad råkar alle. Dessutan er hjarta til menneska fullt av vondt, og dårskap bur i hjarta deira medan dei lever, og deretter går dei til dei døde.
Dette er det onde ved alt som skjer under solen: At alle har samme skjebne. Dessuten er menneskenes hjerte fullt av ondskap, og galskap fyller deres hjerte så lenge de lever. Og deretter går de til de døde.
For den som enno høyrer til mellom alle dei levande, har von. Ein levande hund er betre enn ei daud løve.
For den som ennå er knyttet til de levende, har håp. En levende hund er bedre enn en død løve.
For dei levande veit at dei skal døy, men dei døde veit ingenting. Dei har ikkje lenger nokon løn, for minnet om dei er gløymt.
De levende vet i det minste at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt.
Dei har aldri meir nokon del i alt det som skjer under sola.
Både deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er for lengst borte. Aldri mer skal de ha del i noe av det som skjer under solen.
Gå og et brødet ditt med glede, og drikk vinen din med godt mot! For Gud har alt hatt hugnad i gjerningane dine.
Gå da og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! For Gud har allerede godtatt dine gjerninger.
Lat kleda dine alltid vera kvite, og lat det ikkje mangla olje på hovudet ditt.
La alltid klærne dine være hvite, og la det ikke mangle olje på ditt hode.
Nyt livet med kona du elskar, alle dagane i ditt forgjengelege liv, dei dagane han har gjeve deg under sola, alle dine forgjengelege dagar. For det er din del i livet og i strevet du strevar med under sola.
Nyt livet med kvinnen du elsker, alle dager i ditt flyktige liv som Gud har gitt deg under solen – alle dine flyktige dager. For dette er din del i livet og i ditt strev som du arbeider med under solen.
Alt det handa di finn å gjera, gjer det med all di kraft! For det finst ikkje gjerning eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.
Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det av all din kraft! For i dødsriket dit du går, finnes det verken gjerning eller plan, verken kunnskap eller visdom.
Eg vende meg og såg under sola: Det er ikkje dei raske som vinn løpet, og ikkje dei sterke som vinn krigen. Dei vise får ikkje alltid brød, dei kloke ikkje alltid rikdom, og dei kunnige ikkje alltid velvilje. For tid og hendingar råkar dei alle.
Enda en gang så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, ikke de sterke som vinner krigen, ikke de vise som får brød, ikke de kloke som får rikdom, og ikke de kunnskapsrike som får gunst. For tid og tilfelle rammer dem alle.
For mennesket kjenner ikkje si tid, liksom fiskar som blir fanga i eit vondt garn, og liksom fuglar som blir fanga i snara. Slik blir menneska snara når ei vond tid brått fell over dei.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid. Som fisk fanget i et ondt garn, og som fugler fanget i en snare, slik blir menneskebarna fanget når en ond tid plutselig faller over dem.
Også dette såg eg av visdom under sola, og det gjorde sterkt inntrykk på meg:
Også dette så jeg som visdom under solen, og den syntes meg stor:
Det var ein liten by med få folk i. Ein mektig konge kom mot henne, kringsette henne og bygde store beleiringsvollar mot henne.
Det var en liten by med få innbyggere. En mektig konge kom mot den, omringet den og bygde store beleiringsvoller mot den.
I byen fanst det ein fattig, vis mann, og han berga byen med visdomen sin. Men ingen hugsa etterpå denne fattige mannen.
I byen fantes en fattig, vis mann, og han reddet byen med sin visdom. Men ingen husket den fattige mannen.
Då sa eg: Visdom er betre enn styrke. Men visdomen til den fattige blir forakta, og orda hans blir ikkje høyrde.
Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Men den fattiges visdom blir foraktet, og hans ord blir ikke hørt.
Orda til dei vise, sagt i ro, blir meir høyrde enn skriket frå ein herskar mellom dårar.
Vise menns ord talt i stillhet blir hørt bedre enn ropet fra en hersker blant dårer.
Visdom er betre enn krigsvåpen, men éin syndar kan øydeleggja mykje godt.
Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én synder kan ødelegge mye godt.
←→