Guds enhet og unikhet
Tallet én symboliserer Guds absolutte enhet og unikhet i jødisk og kristen tradisjon. Shema-bønnen erklærer: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5 Mos 6:4), og dette danner selve grunnlaget for monoteismen. Gjennom hele Skriften understrekes det at Gud er den eneste sanne Gud, uten like og uten sidestykke (Jes 45:5). Tallet én peker dermed ikke bare på et kvantitativt tall, men på Guds kvalitative alleeneståendehet – hans suverenitet, helhet og udelelighet. Det hebraiske ordet for «én» i Shema er 'echad' (אחד). I rabbinsk tradisjon diskuteres det om 'echad' betegner en absolutt enhet eller en sammensatt enhet. Denne distinksjonen har blitt sentral i den teologiske dialogen mellom jødedom og kristendom, særlig i spørsmålet om treenighetslæren. I jødisk liturgi regnes Shema (5 Mos 6:4–9) som den viktigste trosbekjennelsen, og den resiteres morgen og kveld. Tradisjonen tilsier at den troende skal dekke øynene med hånden under fremsigelsen av første vers for å styrke konsentrasjonen om Guds enhet.*