FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Difor, heilage sysken, de som har del i det himmelske kallet, sjå på Jesus, apostelen og øvstepresten som vi vedkjenner oss.
Derfor, hellige søsken, dere som har del i det himmelske kallet, gi akt på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
Han var trufast mot den som innsette han, slik også Moses var trufast i heile huset hans.
Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var det i hans hus.
For han er rekna verdig til større ære enn Moses, liksom den som har bygd huset, har større ære enn sjølve huset.
For han er tilkjent større herlighet enn Moses, på samme måte som den som bygger et hus, har større ære enn selve huset.
For kvart hus er bygd av nokon, men den som har bygd alt, er Gud.
For hvert hus er bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.
Moses var trufast som tenar i heile Guds hus, til vitnemål om det som seinare skulle talast.
Moses var trofast i hele hans hus som en tjener, til vitnesbyrd om det som skulle bli talt.
Men Kristus er trufast som Son over Guds hus. Og dette huset er vi, dersom vi held fast ved frimodet og vona vi skryt av.
Men Kristus er trofast som Sønn over hans hus. Og dette huset er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.
Difor, som Den Heilage Ande seier: «I dag, om de høyrer røysta hans,
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
så gjer ikkje hjarta dykkar harde som under opprøret, på freistingsdagen i øydemarka,
så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
der fedrane dykkar sette meg på prøve og testa meg, endå dei såg gjerningane mine
der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, og så mine gjerninger
i førti år. Difor vart eg harm på denne slekta og sa: Alltid fer dei vill i hjarta sitt, og dei har ikkje kjent vegane mine.
i førti år. Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: De farer alltid vill i hjertet. De har ikke kjent mine veier.
Så svor eg i vreiden min: Dei skal aldri koma inn til kvila mi.»
Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!»
Sjå til, sysken, at ingen av dykk har eit vondt og vantruande hjarte, så de fell frå den levande Gud.
Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt og vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
Men oppmuntra kvarandre kvar dag, så lenge det heiter «i dag», så ingen av dykk blir forherdas ved synda sitt svik.
Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
For vi har fått del i Kristus, så sant vi held den første tilliten fast til enden.
For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast ved vår første overbevisning helt til slutten.
Når det blir sagt: «I dag, om de høyrer røysta hans, så gjer ikkje hjarta dykkar harde som under opprøret.»
Som det blir sagt: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene deres harde som under opprøret.»
Kven var det som høyrde og likevel gjorde opprør? Var det ikkje alle dei som drog ut frå Egypt under Moses?
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt under Moses?
Og kven var det han var harm på i førti år? Var det ikkje dei som synda, dei som leivningane deira fall i øydemarka?
Og hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt døde om i ørkenen?
Og kven svor han at ikkje skulle få koma inn til kvila hans, om ikkje dei som var ulydige?
Og hvem var det han sverget for at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og vi ser at dei ikkje kunne koma inn på grunn av vantru.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
←→