Den lamme senkes gjennom taket

Det greske 'τὴν ἰδίαν πόλιν' (sin egen by) oversettes direkte. Matteus bruker det possessive pronomenet ἰδίαν (egen) for å understreke at dette var Jesu hjemby i Galilea. 'Sin egen by' er valgt fremfor bare 'sin by' for å beholde denne emfasen.

Jesu 'egen by' er Kapernaum, som fungerte som hans base under tjenesten i Galilea (jf. Matt 4:13). Dette er ikke Nasaret, hans oppvekstby, men byen han hadde slått seg ned i.

Oversettelsen følger den greske ordstillingen nøye: ἐμβάς (idet han steg om bord), εἰς πλοῖον (i en båt), διεπέρασεν (krysset over), ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν (kom til sin egen by). 'Satte over' gjengir διεπέρασεν, som spesifikt betyr å krysse over til den andre siden av en innsjø eller et vann.

Oversettelsen gjengir ἐμβάς εἰς πλοῖον med 'steg om bord i en båt', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en idiomatisk norsk gjengivelse av det greske verbet som betyr å krysse over (en innsjø). Alternativt kunne man skrevet 'krysset over', men 'satte over' er mer naturlig norsk.

Det greske ἐμβάς (aorist partisipp av ἐμβαίνω) gjengis med 'steg om bord', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en naturlig norsk gjengivelse av διαπεράω, som betyr å krysse over en vannflate. Alternativet 'krysset over' er mer bokstavelig men mindre idiomatisk. Det possessive ἰδίαν ('egen') beholdes eksplisitt som 'sin egen' for å bevare emfasen i originalen.

'Vær frimodig' gjengir det greske θάρσει (thársei), som kan bety 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'vær frimodig'. 'Barn' gjengir τέκνον (teknon), et ømt uttrykk som understreker omsorg. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί (aphíentai), som uttrykker at tilgivelsen skjer her og nå. 'Og se' gjengir Καὶ ἰδοὺ, en narrativ oppmerksomhetsmarkør.

Det greske παραλυτικός (paralytikos) betegner en person med lammelse, trolig en alvorlig form for paralyse. Ordet κλίνη (klinē) kan bety både seng og båre, her oversatt 'båre' fordi mannen bæres til Jesus.

At Jesus tilgir synder før han helbreder, reiser spørsmålet om sammenhengen mellom sykdom og synd i jødisk tenkning. Jesus bryter med en forenklet årsakssammenheng (jf. Joh 9:2–3), men viser her at åndelig helbredelse er primær.

Det greske βεβλημένον (beblēmenon, perfektum partisipp av βάλλω) betyr bokstavelig 'kastet' eller 'lagt ned', og antyder at den lamme var hjelpeløst plassert på båren – han kunne ikke bevege seg selv.

'Vær frimodig' gjengir θάρσει, som kan oversettes 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'ta mot til deg'. 'Barn' gjengir τέκνον, et varmt og nært tiltaleord. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι, der presensformen indikerer at tilgivelsen skjer i dette øyeblikket. 'Og se' beholder den greske oppmerksomhetsmarkøren Καὶ ἰδού.

Oversettelsen gjengir Καὶ ἰδού med 'Og se' for å beholde den narrative oppmerksomhetsmarkøren. θάρσει gjengis med 'Vær frimodig' (alternativer: 'fatt mot', 'ta mot til deg'). τέκνον gjengis med 'barn', et varmt tiltaleord. Presensformen ἀφίενταί uttrykker at tilgivelsen skjer i øyeblikket: 'Dine synder er deg tilgitt'. Ordstillingen σου αἱ ἁμαρτίαι (dine synder) er beholdt som subjekt.

Uttrykket 'de bar til ham' gjengir προσέφερον αὐτῷ, som bokstavelig betyr 'de brakte frem til ham'. I motsetning til Markus-parallellen (Mark 2:3–4) nevner ikke Matteus at taket ble brutt opp – Matteus forenkler og fokuserer på møtet mellom Jesus og den lamme.

'Sa ved seg selv' gjengir εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς – de sa det inni seg, altså tenkte det. 'Spotter Gud' er en utvidende oversettelse av βλασφημεῖ (blasfēmei), som bokstavelig bare betyr 'han spotter/håner'. Utvidelsen til 'spotter Gud' gjøres for å klargjøre at blasfemi-anklagen handler om Guds ære.

Blasfemi (βλασφημία) i jødisk lov var en svært alvorlig anklage. De skriftlærdes reaksjon bygger på at bare Gud kan tilgi synder (jf. Jes 43:25; Mark 2:7). At Jesus tilgir synder, oppfattes som et guddommelig krav.

Det greske 'καὶ ἰδού' (kai idou, 'og se') er en oppmerksomhetsmarkør som brukes for å signalisere noe overraskende eller dramatisk. Her markerer det kontrasten: Jesus tilgir synder, men reaksjonen er anklage om blasfemi.

εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς gjengis med 'sa ved seg selv', som betyr at de tenkte det inni seg, ikke sa det høyt. βλασφημεῖ gjengis utvidende som 'spotter Gud' – det greske verbet står alene uten objekt, men konteksten gjør det klart at anklagen gjelder gudsbespottelse. Tillegget 'Gud' er en ekspliserende oversettelse for klarhetens skyld. 'Denne mannen' gjengir Οὗτος, som bokstavelig bare er 'denne' – et demonstrativt pronomen brukt som pekende og muligens nedlatende.

Anklagen om blasfemi (βλασφημεῖ) reiser spørsmålet om tidlige lesere forsto pronomenet Οὗτος ('denne') som nedsettende. I gresk retorikk kunne demonstrativpronomenet brukt alene ha en avvisende eller foraktfull tone, tilsvarende norsk 'denne her' eller 'denne personen'.

Noen håndskrifter har varianten Οὗτος βλασφημεῖ uten noe tillegg, mens andre vitner (særlig noen minuskler og visse oversettelser) har utvidede lesemåter som τίς οὗτος ὃς βλασφημεῖ eller lignende formuleringer påvirket av Lukas-parallellen (Luk 5:21). Den korte lesemåten er best attestert i de tidligste manuskriptene.

'Kjente deres tanker' gjengir εἰδὼς τὰς ἐνθυμήσεις αὐτῶν. εἰδώς betyr 'idet han visste/kjente', og ἐνθυμήσεις betyr 'tanker' eller 'betraktninger' (fra ἐν + θυμός, 'i sinnet'). 'Hvorfor tenker dere ondt' gjengir Ἱνατί ἐνθυμεῖσθε πονηρά – der πονηρά (ondt) er et sterkt uttrykk som viser at Jesus bedømmer selve tankemønsteret som ondt.

At Jesus kjenner deres tanker, er et tegn på guddommelig allvitenhet i Matteus' fremstilling. I GT er det Gud som ransaker hjertene (Jer 17:10; Sal 139:2).

Verbet ἐνθυμέομαι (enthymeomai, 'tenke over, overveie') er beslektet med substantivet ἐνθύμησις brukt i samme vers. Roten θυμός (thymos) betyr 'sinn' eller 'lidenskap', så ἐνθυμέομαι innebærer en indre overveielse som engasjerer hele sinnet.

'Kjente' gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα, 'å vite/kjenne'). Alternativet 'visste' er mulig, men 'kjente' fungerer godt med objektet 'tanker'. 'Ondt' gjengir πονηρά, som er et sterkt moralsk ladet uttrykk. 'I deres hjerter' gjengir ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν direkte.

Oversettelsen gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα) med 'kjente' – et verb som formidler intuitiv kunnskap snarere enn tillært viten. ἐνθυμήσεις gjengis med 'tanker'. Ἱνατί (= ἵνα τί, 'for hva formål') gjengis med 'hvorfor'. πονηρά ('ondt') er et sterkt moralsk ladet adjektiv. Hele verset innledes med 'Men' for å markere kontrasten med de skriftlærdes indre anklage.

Noen manuskripter har ἰδών ('idet han så') i stedet for εἰδώς ('idet han visste/kjente'). Den foretrukne lesemåten εἰδώς er bedre attestert i de viktigste tidlige vitnene (bl.a. Codex Vaticanus og Sinaiticus), mens ἰδών kan skyldes en skriverfeil eller harmonisering med parallellsteder.

'Lettest' gjengir εὐκοπώτερον (eukopōteron), komparativformen av εὔκοπος (lett). Oversettelsen beholder spørsmålsformen og den retoriske strukturen: begge utsagn er like 'lette' å si, men det ene kan verifiseres og det andre ikke.

Det retoriske poenget er at begge utsagn er like enkle å uttale, men å si 'stå opp og gå' kan umiddelbart etterprøves. Ved å gjøre det verifiserbare mirakelet, demonstrerer Jesus sin autoritet til å gjøre det som ikke kan verifiseres (syndsforlatelse).

Oversettelsen bruker enkle anførselstegn ('...') for de indre sitatene (det Jesus refererer til) for å skille dem fra den ytre talen.

εὐκοπώτερον (eukopōteron) kommer fra εὔκοπος, sammensatt av εὖ ('lett, godt') og κόπος ('anstrengelse, slit'). Bokstavelig betyr det altså 'med mindre anstrengelse'. Det retoriske poenget hviler på at begge utsagn er like lette å uttale – forskjellen ligger i om de kan etterprøves.

εὐκοπώτερον gjengis med 'lettest' (komparativ). Oversettelsen bevarer den retoriske parallellstrukturen med to εἰπεῖν ('å si'). Ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι gjengis likt som i vers 2. Ἔγειρε καὶ περιπάτει gjengis med 'Stå opp og gå' – Ἔγειρε (imperativ av ἐγείρω) betyr 'reis deg opp', og περιπάτει betyr 'gå omkring'. Enkle anførselstegn brukes for de indre sitatene for å skille dem fra Jesu direkte tale.

Imperativene Ἔγειρε ('stå opp') og περιπάτει ('gå') er begge i presens. περιπατέω betyr egentlig 'gå omkring' (fra περί 'omkring' + πατέω 'gå/trå'), og brukes i NT både bokstavelig om fysisk bevegelse og billedlig om livsførsel. Her er betydningen konkret og fysisk.

Verset har en uvanlig grammatisk struktur i grunnteksten: Jesus begynner å snakke til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men midtveis avbryter han seg selv og vender seg til den lamme. Tankestreken (–) markerer dette bruddet. 'Menneskesønnen' gjengir ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου, en messiansk tittel. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν (exousian), som kan bety 'myndighet' eller 'fullmakt'.

'Menneskesønnen' (ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου) er Jesu hyppigste selvbetegnelse i evangeliene. Uttrykket har bakgrunn i Dan 7:13–14, der 'en som lignet en menneskesønn' mottar evig herredømme fra Gud.

Noen manuskripter (bl.a. Codex Bezae) har en noe annerledes ordlyd i overgangen mellom Jesu tale til de skriftlærde og hans henvendelse til den lamme. Hovedtradisjonen (Codex Sinaiticus, Vaticanus) har teksten slik den er gjengitt her, med den brå overgangen markert ved τότε λέγει.

Denne passasjen leses i flere liturgiske tradisjoner som en demonstrasjon av kirkens fullmakt til å forvalte syndsforlatelse, særlig innen den ortodokse og katolske tradisjon, der den knyttes til skriftemålet.

Oversettelsen håndterer den berømte anakolutet i dette verset – Jesus begynner en setning rettet mot de skriftlærde, men avbryter seg selv for å henvende seg til den lamme. Tankestreken markerer dette grammatiske bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir ἐγερθείς (partisipp, egentlig 'idet du reiser deg'), og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου.

Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet (setningsbruddet) i dette verset. Jesus begynner å tale til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir partisippet ἐγερθείς (egentlig 'idet du reiser deg'), 'ta båren din' gjengir ἆρόν σου τὴν κλίνην, og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου. κλίνην kan bety 'seng', 'båre' eller 'madras' – 'båre' er valgt for å passe konteksten der mannen er blitt båret av andre.

Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet: Jesus begynner å tale til de skriftlærde men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν. Partisippet ἐγερθείς gjengis med imperativ 'stå opp', κλίνην oversettes 'båren', og ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου med 'gå hjem'.

ἐπὶ τῆς γῆς ('på jorden') er en viktig presisering – Menneskesønnens fullmakt til å tilgi synder utøves allerede her og nå, på jorden, ikke først i den kommende dom. Dette var en radikal påstand, ettersom syndsforlatelse ble ansett som noe kun Gud kunne gi.

Det greske ἐγερθείς (egertheis) betyr 'idet han reiste seg' og gjengis enkelt med 'han reiste seg'. Verset er kort og konstaterende – helbredelsen er umiddelbar og fullstendig. 'Gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ (gikk bort til sitt hus).

Versets korthet er oversettelsesmessig tro mot originalen. Det greske καὶ ἐγερθεὶς ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ er like konstaterende og knapt som den norske gjengivelsen.

Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende greske verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Den knappe stilen speiler originalens lakoniske konstatering av at helbredelsen var umiddelbar og fullstendig.

Det er bemerkelsesverdig at det samme verbet ἐγείρω (egeirō) brukes både i Jesu befaling (v. 6, ἐγερθείς) og i beskrivelsen av mannens lydighet (v. 7, ἐγερθείς). Jesu ord skaper virkelighet – befalingen og oppfyllelsen beskrives med samme uttrykk.

Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Breviteten speiler originalens lakoniske konstatering av den umiddelbare helbredelsen.

Oversettelsen gjengir det greske verset direkte og knapt. 'Reiste seg' gjengir partisippet ἐγερθείς, og 'gikk hjem' er en naturlig norsk sammentrekning av ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ('gikk bort til huset sitt'). Breviteten i oversettelsen speiler originalens lakoniske stil.

'Grepet av ærefrykt' gjengir ἐφοβήθησαν (efobēthēsan, 'de fryktet/ble redde'). Ordet innebærer både frykt og ærefrykt. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην. Interessant nok sier teksten at Gud har gitt 'mennesker' (τοῖς ἀνθρώποις, flertall) slik makt – folkemengden ser Jesu handling som noe Gud gir til mennesker generelt, ikke bare til én person.

At folkemengden priser Gud for å ha gitt 'mennesker' (flertall) slik makt, kan tolkes som at Matteus antyder at denne fullmakten vil videreføres i kirken (jf. Matt 16:19; 18:18 om bindemakt og løsemakt).

Verbformen ἐφοβήθησαν kan oversettes med alt fra 'ble redde' til 'ble grepet av ærefrykt'. Det norske 'grepet av ærefrykt' er valgt for å fange den religiøse dimensjonen av frykten – dette er ikke redsel, men en respons på det hellige. Alternativet 'ble forferdet' ville vært sterkere.

Noen manuskripter (bl.a. D, Θ) leser ἐθαύμασαν ('de undret seg') i stedet for ἐφοβήθησαν ('de fryktet'). De eldste og mest pålitelige manuskriptene (א, B) har ἐφοβήθησαν, som er valgt her.

'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (bestemt flertall, bokstavelig 'skarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som fanger den religiøse dimensjonen – verbet kan bety alt fra 'ble redde' til 'fikk ærefrykt'. 'Priste Gud' gjengir ἐδόξασαν τὸν θεόν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir τοῖς ἀνθρώποις (dativ flertall).

Folkemengdens reaksjon – at Gud har gitt 'mennesker' (flertall, τοῖς ἀνθρώποις) slik makt – har vært tolket forskjellig. Noen ser det som en misforståelse fra folkemengdens side (de forstår ikke at Jesus er mer enn et vanlig menneske). Andre, særlig Matteus-forskere, ser det som en bevisst teologisk formulering som peker fremover mot den fullmakten menigheten vil motta (jf. Matt 18:18).

Det greske δοξάζω (doxazō) har en rik semantikk: det kan bety 'prise', 'ære', 'herliggjøre'. Roten δόξα (doxa) betyr opprinnelig 'mening/oppfatning', men i bibelsk gresk har det overtatt betydningen av det hebraiske כָּבוֹד (kavod, 'herlighet, ære'). Folkemengdens respons er altså å anerkjenne Guds herlighet manifestert i helbredelsen.

'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (flertallsform, bokstavelig 'folkeskarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som prioriterer den religiøse dimensjonen fremfor ren redsel. 'Priste' gjengir ἐδόξασαν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir det bemerkelseverdige flertallet τοῖς ἀνθρώποις.