Paulus
Paulus for kong Agrippa
Paulus vitner om sin omvendelse for kong Agrippa, og Agrippa svarer: «Med så lite vil du overtale meg til å bli en kristen!»
Apostlenes gjerninger 26,1-32
1Agrippa sa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
Ἀγρίππας δὲ πρὸς τὸν Παῦλον ἔφη· Ἐπιτρέπεταί σοι ⸀ὑπὲρ σεαυτοῦ λέγειν. τότε ὁ Παῦλος ⸂ἐκτείνας τὴν χεῖρα ἀπελογεῖτο⸃·
2«Kong Agrippa, jeg regner meg selv som heldig som i dag får forsvare meg for deg mot alt det jødene anklager meg for,
Περὶ πάντων ὧν ἐγκαλοῦμαι ὑπὸ Ἰουδαίων, βασιλεῦ Ἀγρίππα, ἥγημαι ἐμαυτὸν μακάριον ἐπὶ σοῦ μέλλων ⸂σήμερον ἀπολογεῖσθαι⸃,
3særlig fordi du kjenner så godt til alle jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
μάλιστα γνώστην ὄντα σε πάντων τῶν κατὰ Ἰουδαίους ⸀ἐθῶν τε καὶ ζητημάτων· διὸ ⸀δέομαι μακροθύμως ἀκοῦσαί μου.
4Alle jødene kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, helt fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Τὴν μὲν οὖν βίωσίν μου ⸀τὴν ἐκ νεότητος τὴν ἀπʼ ἀρχῆς γενομένην ἐν τῷ ἔθνει μου ἔν ⸀τε Ἱεροσολύμοις ἴσασι ⸀πάντες Ἰουδαῖοι,
5De har kjent meg lenge, og kan vitne om de vil, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
προγινώσκοντές με ἄνωθεν, ἐὰν θέλωσι μαρτυρεῖν, ὅτι κατὰ τὴν ἀκριβεστάτην αἵρεσιν τῆς ἡμετέρας θρησκείας ἔζησα Φαρισαῖος.
6Og nå står jeg her og blir dømt fordi jeg håper på det løftet Gud ga til våre fedre.
καὶ νῦν ἐπʼ ἐλπίδι τῆς ⸀εἰς τοὺς πατέρας ⸀ἡμῶν ἐπαγγελίας γενομένης ὑπὸ τοῦ θεοῦ ἕστηκα κρινόμενος,
7Dette er det løftet våre tolv stammer håper å nå frem til mens de tjener Gud iherdig natt og dag. Det er for dette håpet jeg blir anklaget av jødene, konge!
εἰς ἣν τὸ δωδεκάφυλον ἡμῶν ἐν ἐκτενείᾳ νύκτα καὶ ἡμέραν λατρεῦον ἐλπίζει καταντῆσαι· περὶ ἧς ἐλπίδος ἐγκαλοῦμαι ⸂ὑπὸ Ἰουδαίων, βασιλεῦ⸃·
8Hvorfor anser dere det for utrolig at Gud reiser opp de døde?
τί ἄπιστον κρίνεται παρʼ ὑμῖν εἰ ὁ θεὸς νεκροὺς ἐγείρει;
9Jeg selv mente at jeg burde gjøre mye mot Jesus nasareerens navn.
Ἐγὼ μὲν οὖν ἔδοξα ἐμαυτῷ πρὸς τὸ ὄνομα Ἰησοῦ τοῦ Ναζωραίου δεῖν πολλὰ ἐναντία πρᾶξαι·
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Med fullmakt fra overprestene kastet jeg mange av de hellige i fengsel, og når de ble henrettet, stemte jeg for det.
ὃ καὶ ἐποίησα ἐν Ἱεροσολύμοις, καὶ πολλούς ⸀τε τῶν ἁγίων ἐγὼ ⸀ἐν φυλακαῖς κατέκλεισα τὴν παρὰ τῶν ἀρχιερέων ἐξουσίαν λαβών, ἀναιρουμένων τε αὐτῶν κατήνεγκα ψῆφον,
11Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt grenseløse raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
καὶ κατὰ πάσας τὰς συναγωγὰς πολλάκις τιμωρῶν αὐτοὺς ἠνάγκαζον βλασφημεῖν, περισσῶς τε ἐμμαινόμενος αὐτοῖς ἐδίωκον ἕως καὶ εἰς τὰς ἔξω πόλεις.
12Med dette for øye dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene.
Ἐν ⸀οἷς πορευόμενος εἰς τὴν Δαμασκὸν μετʼ ἐξουσίας καὶ ἐπιτροπῆς ⸀τῆς τῶν ἀρχιερέων
13Midt på dagen, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
ἡμέρας μέσης κατὰ τὴν ὁδὸν εἶδον, βασιλεῦ, οὐρανόθεν ὑπὲρ τὴν λαμπρότητα τοῦ ἡλίου περιλάμψαν με φῶς καὶ τοὺς σὺν ἐμοὶ πορευομένους·
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
πάντων ⸀τε καταπεσόντων ἡμῶν εἰς τὴν γῆν ἤκουσα φωνὴν ⸀λέγουσαν πρός ⸀με τῇ Ἑβραΐδι διαλέκτῳ· Σαοὺλ Σαούλ, τί με διώκεις; σκληρόν σοι πρὸς κέντρα λακτίζειν.
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.'
ἐγὼ δὲ εἶπα· Τίς εἶ, κύριε; ὁ δὲ ⸀κύριος εἶπεν· Ἐγώ εἰμι Ἰησοῦς ὃν σὺ διώκεις·
16'Men reis deg opp og stå på føttene dine! For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett av meg, og det jeg skal åpenbare for deg.
ἀλλὰ ἀνάστηθι καὶ στῆθι ἐπὶ τοὺς πόδας σου· εἰς τοῦτο γὰρ ὤφθην σοι, προχειρίσασθαί σε ὑπηρέτην καὶ μάρτυρα ὧν τε εἶδές ⸀με ὧν τε ὀφθήσομαί σοι,
17Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningfolkene som jeg sender deg til,
ἐξαιρούμενός σε ἐκ τοῦ λαοῦ καὶ ⸀ἐκ τῶν ἐθνῶν, εἰς οὓς ἐγὼ ⸂ἀποστέλλω σε⸃
18for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de ved troen på meg skal få tilgivelse for syndene og en arvedel blant dem som er helliget.'
ἀνοῖξαι ὀφθαλμοὺς αὐτῶν, τοῦ ⸀ἐπιστρέψαι ἀπὸ σκότους εἰς φῶς καὶ τῆς ἐξουσίας τοῦ Σατανᾶ ἐπὶ τὸν θεόν, τοῦ λαβεῖν αὐτοὺς ἄφεσιν ἁμαρτιῶν καὶ κλῆρον ἐν τοῖς ἡγιασμένοις πίστει τῇ εἰς ἐμέ.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Ὅθεν, βασιλεῦ Ἀγρίππα, οὐκ ἐγενόμην ἀπειθὴς τῇ οὐρανίῳ ὀπτασίᾳ,
20Jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem og i hele Judeas land, og så for hedningfolkene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
ἀλλὰ τοῖς ἐν Δαμασκῷ πρῶτόν ⸀τε καὶ Ἱεροσολύμοις, ⸀πᾶσάν τε τὴν χώραν τῆς Ἰουδαίας, καὶ τοῖς ἔθνεσιν ⸀ἀπήγγελλον μετανοεῖν καὶ ἐπιστρέφειν ἐπὶ τὸν θεόν, ἄξια τῆς μετανοίας ἔργα πράσσοντας.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
ἕνεκα τούτων ⸂με Ἰουδαῖοι⸃ ⸀συλλαβόμενοι ἐν τῷ ἱερῷ ἐπειρῶντο διαχειρίσασθαι.
22Men med Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
ἐπικουρίας οὖν τυχὼν τῆς ⸀ἀπὸ τοῦ θεοῦ ἄχρι τῆς ἡμέρας ταύτης ἕστηκα μαρτυρόμενος μικρῷ τε καὶ μεγάλῳ, οὐδὲν ἐκτὸς λέγων ὧν τε οἱ προφῆται ἐλάλησαν μελλόντων γίνεσθαι καὶ Μωϋσῆς,
23at Messias skulle lide, og at han som den første som står opp fra de døde, skulle forkynne lys for folket og for hedningfolkene.»
εἰ παθητὸς ὁ χριστός, εἰ πρῶτος ἐξ ἀναστάσεως νεκρῶν φῶς μέλλει καταγγέλλειν τῷ ⸀τε λαῷ καὶ τοῖς ἔθνεσιν.
24Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: «Du er gal, Paulus! Din store lærdom driver deg til vanvidd!»
Ταῦτα δὲ αὐτοῦ ἀπολογουμένου ὁ Φῆστος μεγάλῃ τῇ φωνῇ ⸀φησιν· Μαίνῃ, Παῦλε· τὰ πολλά σε γράμματα εἰς μανίαν περιτρέπει.
25Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyærede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
ὁ δὲ ⸀Παῦλος· Οὐ μαίνομαι, φησίν, κράτιστε Φῆστε, ἀλλὰ ἀληθείας καὶ σωφροσύνης ῥήματα ἀποφθέγγομαι.
26For kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en avkrok.
ἐπίσταται γὰρ περὶ τούτων ὁ βασιλεύς, πρὸς ὃν ⸀καὶ παρρησιαζόμενος λαλῶ· λανθάνειν γὰρ ⸀αὐτὸν τούτων οὐ πείθομαι ⸀οὐθέν, οὐ γάρ ⸀ἐστιν ἐν γωνίᾳ πεπραγμένον τοῦτο.
27Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»
πιστεύεις, βασιλεῦ Ἀγρίππα, τοῖς προφήταις; οἶδα ὅτι πιστεύεις.
28Agrippa sa til Paulus: «Med så lite vil du overtale meg til å bli en kristen!»
ὁ δὲ Ἀγρίππας πρὸς τὸν ⸀Παῦλον· Ἐν ὀλίγῳ με πείθεις Χριστιανὸν ⸀ποιῆσαι.
29Paulus svarte: «Jeg ville ønske overfor Gud at enten det er med lite eller mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
ὁ δὲ ⸀Παῦλος· Εὐξαίμην ἂν τῷ θεῷ καὶ ἐν ὀλίγῳ καὶ ἐν ⸀μεγάλῳ οὐ μόνον σὲ ἀλλὰ καὶ πάντας τοὺς ἀκούοντάς μου σήμερον γενέσθαι τοιούτους ὁποῖος καὶ ἐγώ εἰμι παρεκτὸς τῶν δεσμῶν τούτων.
30Da reiste kongen seg, og med ham landshøvdingen og Berenike og de som satt der sammen med dem.
⸀Ἀνέστη ⸀τε ὁ βασιλεὺς καὶ ὁ ἡγεμὼν ἥ τε Βερνίκη καὶ οἱ συγκαθήμενοι αὐτοῖς,
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
καὶ ἀναχωρήσαντες ἐλάλουν πρὸς ἀλλήλους λέγοντες ὅτι Οὐδὲν θανάτου ⸂ἢ δεσμῶν ἄξιον⸃ ⸀τι πράσσει ὁ ἄνθρωπος οὗτος.
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Ἀγρίππας δὲ τῷ Φήστῳ ἔφη· Ἀπολελύσθαι ἐδύνατο ὁ ἄνθρωπος οὗτος εἰ μὴ ἐπεκέκλητο Καίσαρα.