FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 26

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Agrippa sa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
«Kong Agrippa, jeg regner meg selv som heldig som i dag får forsvare meg for deg mot alt det jødene anklager meg for,
særlig fordi du kjenner så godt til alle jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
Alle jødene kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, helt fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem.
De har kjent meg lenge, og kan vitne om de vil, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
Og nå står jeg her og blir dømt fordi jeg håper på det løftet Gud ga til våre fedre.
Dette er det løftet våre tolv stammer håper å nå frem til mens de tjener Gud iherdig natt og dag. Det er for dette håpet jeg blir anklaget av jødene, konge!
Hvorfor anser dere det for utrolig at Gud reiser opp de døde?
Jeg selv mente at jeg burde gjøre mye mot Jesus nasareerens navn.
Det gjorde jeg også i Jerusalem. Med fullmakt fra overprestene kastet jeg mange av de hellige i fengsel, og når de ble henrettet, stemte jeg for det.
Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt grenseløse raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
Med dette for øye dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene.
Midt på dagen, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.'
'Men reis deg opp og stå på føttene dine! For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett av meg, og det jeg skal åpenbare for deg.
Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningfolkene som jeg sender deg til,
for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de ved troen på meg skal få tilgivelse for syndene og en arvedel blant dem som er helliget.'
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem og i hele Judeas land, og så for hedningfolkene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
Men med Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
at Messias skulle lide, og at han som den første som står opp fra de døde, skulle forkynne lys for folket og for hedningfolkene.»
Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: «Du er gal, Paulus! Din store lærdom driver deg til vanvidd!»
Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyærede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
For kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en avkrok.
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»
Agrippa sa til Paulus: «Med så lite vil du overtale meg til å bli en kristen!»
Paulus svarte: «Jeg ville ønske overfor Gud at enten det er med lite eller mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
Da reiste kongen seg, og med ham landshøvdingen og Berenike og de som satt der sammen med dem.
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
←→