Paulus
Paulus og Barnabas i Lystra
Paulus helbreder en lam mann i Lystra, og folkemengden vil ofre til dem som guder, men Paulus og Barnabas avviser dette. Senere steiners Paulus av motstandere.
Apostlenes gjerninger 14,8-20
8I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene. Han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
Καί τις ἀνὴρ ⸂ἀδύνατος ἐν Λύστροις⸃ τοῖς ποσὶν ἐκάθητο, χωλὸς ἐκ κοιλίας μητρὸς ⸀αὐτοῦ, ὃς οὐδέποτε ⸀περιεπάτησεν.
9Han hørte Paulus tale. Paulus festet blikket på ham, og da han så at mannen hadde tro til å bli helbredet,
οὗτος ⸀ἤκουσεν τοῦ Παύλου λαλοῦντος· ὃς ἀτενίσας αὐτῷ καὶ ἰδὼν ὅτι ⸂ἔχει πίστιν⸃ τοῦ σωθῆναι
10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og begynte å gå omkring.
εἶπεν ⸀μεγάλῃ φωνῇ· Ἀνάστηθι ἐπὶ τοὺς πόδας σου ⸀ὀρθός· καὶ ⸀ἥλατο καὶ περιεπάτει.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: «Gudene har tatt menneskeskikkelse og kommet ned til oss!»
οἵ ⸀τε ὄχλοι ἰδόντες ὃ ⸀ἐποίησεν Παῦλος ἐπῆραν τὴν φωνὴν αὐτῶν Λυκαονιστὶ λέγοντες· Οἱ θεοὶ ὁμοιωθέντες ἀνθρώποις κατέβησαν πρὸς ἡμᾶς
12De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
ἐκάλουν τε ⸀τὸν Βαρναβᾶν Δία, τὸν δὲ Παῦλον Ἑρμῆν, ἐπειδὴ αὐτὸς ἦν ὁ ἡγούμενος τοῦ λόγου.
13Presten ved Zevs-tempelet utenfor byen førte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
ὅ ⸀τε ἱερεὺς τοῦ Διὸς τοῦ ὄντος πρὸ τῆς ⸀πόλεως ταύρους καὶ στέμματα ἐπὶ τοὺς πυλῶνας ἐνέγκας σὺν τοῖς ὄχλοις ἤθελεν θύειν.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine og stormet ut i folkemengden og ropte:
ἀκούσαντες δὲ οἱ ἀπόστολοι Βαρναβᾶς καὶ Παῦλος, διαρρήξαντες τὰ ἱμάτια ⸀αὐτῶν ⸀ἐξεπήδησαν εἰς τὸν ὄχλον κράζοντες
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
καὶ λέγοντες· Ἄνδρες, τί ταῦτα ποιεῖτε; καὶ ἡμεῖς ὁμοιοπαθεῖς ἐσμεν ὑμῖν ἄνθρωποι, εὐαγγελιζόμενοι ὑμᾶς ἀπὸ τούτων τῶν ματαίων ἐπιστρέφειν ἐπὶ ⸀θεὸν ζῶντα ὃς ἐποίησεν τὸν οὐρανὸν καὶ τὴν γῆν καὶ τὴν θάλασσαν καὶ πάντα τὰ ἐν αὐτοῖς·
16I tidligere slekter lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
ὃς ἐν ταῖς παρῳχημέναις γενεαῖς εἴασεν πάντα τὰ ἔθνη πορεύεσθαι ταῖς ὁδοῖς αὐτῶν·
17Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd, men gjorde godt ved å gi dere regn fra himmelen og fruktbare årstider, og han mettet dere med mat og fylte hjertene deres med glede.»
⸀καίτοι οὐκ ἀμάρτυρον ⸀αὑτὸν ἀφῆκεν ⸀ἀγαθουργῶν, οὐρανόθεν ὑμῖν ὑετοὺς διδοὺς καὶ καιροὺς καρποφόρους, ἐμπιπλῶν τροφῆς καὶ εὐφροσύνης τὰς καρδίας ⸀ὑμῶν.
18Selv med disse ordene klarte de så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.
καὶ ταῦτα λέγοντες μόλις κατέπαυσαν τοὺς ὄχλους τοῦ μὴ θύειν αὐτοῖς.
19Men så kom det jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk folkemengden på sin side, steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
Ἐπῆλθαν δὲ ἀπὸ Ἀντιοχείας καὶ Ἰκονίου Ἰουδαῖοι, καὶ πείσαντες τοὺς ὄχλους καὶ λιθάσαντες τὸν Παῦλον ἔσυρον ἔξω τῆς πόλεως, ⸀νομίζοντες αὐτὸν τεθνηκέναι.
20Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
κυκλωσάντων δὲ ⸂τῶν μαθητῶν αὐτὸν⸃ ἀναστὰς εἰσῆλθεν εἰς τὴν πόλιν. καὶ τῇ ἐπαύριον ἐξῆλθεν σὺν τῷ Βαρναβᾷ εἰς Δέρβην.