Apostlenes gjerningerKapittel 14

I Ikonium gikk de som vanlig inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde av både jøder og grekere kom til tro.
Men de jødene som ikke ville tro, egget opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.
De ble der i lang tid og talte frimodig om Herren, som bekreftet sitt nådeord ved å la tegn og under skje gjennom deres hender.
Folket i byen ble delt. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
Da hedningene og jødene sammen med sine ledere la planer om å mishandle og steine dem,
ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, til Lystra og Derbe og områdene rundt.
Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene. Han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
Han hørte Paulus tale. Paulus festet blikket på ham, og da han så at mannen hadde tro til å bli helbredet,
sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og begynte å gå omkring.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: «Gudene har tatt menneskeskikkelse og kommet ned til oss!»
De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
Presten ved Zevs-tempelet utenfor byen førte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine og stormet ut i folkemengden og ropte:
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
I tidligere slekter lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd, men gjorde godt ved å gi dere regn fra himmelen og fruktbare årstider, og han mettet dere med mat og fylte hjertene deres med glede.»
Selv med disse ordene klarte de så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Men så kom det jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk folkemengden på sin side, steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
De styrket disiplene og oppmuntret dem til å holde fast ved troen, og sa at vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
De innsatte eldste for dem i hver menighet, og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, som de hadde satt sin tro til.
Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia.
Derfra seilte de til Antiokia, der de først var blitt overgitt til Guds nåde for den gjerningen de nå hadde fullført.
Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
Der ble de en lang tid hos disiplene.