FLOGVIT
.bible

HøysangenKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Eg er ein krokus frå Saron, ei lilje frå dalane.
Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.
Som ei lilje mellom tornebuskar, slik er kjærasten min mellom dei unge kvinnene.
Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.
Som eit epletre mellom skogstrea, slik er min elska mellom dei unge mennene. I skuggen hans hadde eg lyst å sitja, og frukta hans er søt for ganen min.
Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge mennene. I hans skygge frydet jeg meg og satte meg ned, og hans frukt er søt for min gane.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærleik.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Styrk meg med rosinkaker, legg meg på eple, for eg er sjuk av kjærleik.
Stø meg opp med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
Hans venstre hand er under hovudet mitt, og hans høgre hand omfamnar meg.
Hans venstre arm er under mitt hode, og hans høyre arm omfavner meg.
Eg tek dykk i eid, Jerusalems døtrer, ved gasellane og ved hindane på marka: Vekk ikkje kjærleiken, og eggja han ikkje, før han sjølv vil!
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke og forstyrr ikke kjærligheten før den selv vil.
Høyr! Min elska! Sjå, der kjem han, han spring over fjella, han hoppar over haugane.
Hør! Min elskede! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
Min elska er lik ein gasell eller ein ung hjort. Sjå, der står han bak veggen vår, han speiar inn gjennom vindauga, han glyttar gjennom sprikkene.
Se, der står han bak veggen vår, han speider inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gittersprekken.
Min elska tok til orde og sa til meg: Stå opp, kjærasten min, du vakre, og kom med meg!
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
For sjå, vinteren er forbi, regnet er over og borte.
For se, vinteren er over, regnet har dratt forbi og er borte.
Blomane syner seg i landet, tida for skjering er komen, og røysta til turteldua høyrest i landet vårt.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Fikentreet modnar dei tidlege fruktene sine, og vinrankene står i blom og spreier angen sin. Stå opp, kjærasten min, du vakre, og kom med meg!
Fikentreet modner sine tidlige fikener, og vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Dua mi i bergkløftene, i skjul på dei bratte stiane, lat meg få sjå andletet ditt, lat meg få høyra røysta di! For røysta di er ljuv, og du er fager å sjå til.
Min due i klippesprekken, i det skjulte på den bratte stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din røst! For din røst er behagelig, og ditt ansikt er vakkert.
Fang revane for oss, dei små revane som øydelegg vingardane, for vingardane våre står i blom.
Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst.
Min elska er min, og eg er hans, han som gjeter mellom liljene.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene.
Til dagen bles og skyggane flyr, vend om, min elska, lik ein gasell eller ein ung hjort på Beter-fjella.
Inntil dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om, min elskede, vær lik en gasell eller en ung hjort på de kløftede fjellene.
←→