JakobKapittel 4

Kvar kjem stridane og konfliktane mellom dykk frå? Kjem dei ikkje frå lystene dykkar som fører krig i lemmene dykkar?
Hvor kommer all striden og konfliktene blant dere fra? Kommer de ikke fra lystene deres som kjemper i kroppens lemmer?
De lengtar etter noko, men har det ikkje. De drep og misunner, men kan ikkje oppnå det de vil. De krangler og stridar. De har ikkje fordi de ikkje bed.
Dere begjærer, men har ikke. Dere dreper og misunner, men klarer ikke å oppnå det dere vil. Dere krangler og kjemper. Dere har ikke fordi dere ikke ber.
De bed, men får ikkje, fordi de bed med vonde motiv, for å bruka det på lystene dykkar.
Dere ber, men får ikke, fordi dere ber med gale motiver, for å bruke det på nytelsene deres.
De trulause! Veit de ikkje at venskap med verda er fiendskap mot Gud? Den som vil vera ven med verda, gjer seg sjølv til fiende av Gud.
Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.
Eller meiner de at Skrifta talar til inga nytte? Med brennande iver lengtar Anden som han lét bu i oss.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som han lot bo i oss, lengter med brennende iver.
Men han gjev større nåde. Difor seier Skrifta: Gud står dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.
Men han gir enda større nåde. Derfor sier Skriften: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.»
Underordna dykk difor under Gud. Stå djevelen imot, så skal han flykte frå dykk.
Underordne dere derfor under Gud. Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere.
Kom nær til Gud, så skal han koma nær til dykk. Reinsa hendene, de syndarar, og gjer hjarta reine, de tvesinna.
Kom nær til Gud, og han vil komme nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og gjør hjertene rene, dere som er delt i sinnet.
Kjenn nauda dykkar, sørg og gråt! Lat latteren dykkar vendast til sorg og gleda til tungsinn.
Erkjenn deres elendighet, sørg og gråt! La latteren bli til sorg og gleden til nedslagenhet.
Audmjuk dykk for Herren, så skal han opphøgja dykk.
Ydmyk dere for Herren, og han skal opphøye dere.
Tal ikkje vondt om kvarandre, sysken. Den som talar vondt om ein bror eller ei syster, eller dømer dei, talar vondt om lova og dømer lova. Men dersom du dømer lova, er du ikkje ein som gjer etter lova, men ein dommar.
Baktal ikke hverandre, søsken. Den som baktaler en bror eller søster, eller dømmer dem, baktaler loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som holder loven, men en dommer over den.
Det er berre éin som er lovgjevar og dommar, han som kan frelsa og føra i fortaping. Men kven er du som dømer nesten din?
Det er bare én lovgiver og dommer, han som har makt til å frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Kom no, de som seier: «I dag eller i morgon skal vi fara til den eller den byen og vera der eitt år og driva handel og tena pengar.»
Hør nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den og den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger.»
De veit ikkje kva morgondagen vil bringa, eller kva livet dykkar er. For det er ein damp som syner seg ei lita stund og så forsvinn.
Dere vet jo ikke hva morgendagen vil bringe. Hva er livet deres? Dere er som en damp som viser seg en kort stund og så forsvinner.
I staden burde de seia: «Om Herren vil, skal vi leva og gjera det eller det.»
I stedet burde dere si: «Om Herren vil, får vi leve og gjøre dette eller hint.»
Men no skryter de i overmotet dykkar. All slik skryt er vond.
Men nå skryter dere i deres hovmod. All slik skryt er ond.
Den som veit kva godt han burde gjera, men ikkje gjer det, for han er det synd.
Den som vet hva som er rett å gjøre, men ikke gjør det, for den er det synd.