JeremiaKapittel 19

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Så seier Herren: Gå og kjøp ei leirkrukke frå pottemakaren, og ta med deg nokre av dei eldste i folket og nokre av dei eldste blant prestane.

כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה הָל֛וֹךְ וְקָנִ֥יתָ בַקְבֻּ֖ק יוֹצֵ֣ר חָ֑רֶשׂ וּמִזִּקְנֵ֣י הָעָ֔ם וּמִזִּקְנֵ֖י הַכֹּהֲנִֽים׃ ‬

Gå så ut til Hinnom-son-dalen ved inngangen til Potteskår-porten, og rop ut der dei orda eg seier til deg.

וְיָצָ֙אתָ֙ אֶל־גֵּ֣יא בֶן־הִנֹּ֔ם אֲשֶׁ֕ר פֶּ֖תַח שַׁ֣עַר *החרסות **הַֽחַרְסִ֑ית וְקָרָ֣אתָ שָּׁ֔ם אֶת־הַדְּבָרִ֖ים אֲשֶׁר־אֲדַבֵּ֥ר אֵלֶֽיךָ׃ ‬

Sei: Høyr Herrens ord, de Juda-kongar og de som bur i Jerusalem! Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Sjå, eg fører ulukke over denne staden, så det ringjer i øyra på alle som høyrer om det.

וְאָֽמַרְתָּ֙ שִׁמְע֣וּ דְבַר־יְהוָ֔ה מַלְכֵ֣י יְהוּדָ֔ה וְיֹשְׁבֵ֖י יְרֽוּשָׁלָ֑͏ִם כֹּֽה־אָמַר֩ יְהוָ֨ה צְבָא֜וֹת אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל הִנְנִ֨י מֵבִ֤יא רָעָה֙ עַל־הַמָּק֣וֹם הַזֶּ֔ה אֲשֶׁ֥ר כָּל־שֹׁמְעָ֖הּ תִּצַּ֥לְנָה אָזְנָֽיו׃ ‬

For dei har forlate meg og vanhelga denne staden. Dei har brent røykjelse her for andre gudar som korkje dei, fedrane deira eller Juda-kongane kjende, og dei har fylt denne staden med blod frå uskuldige.

יַ֣עַן ׀ אֲשֶׁ֣ר עֲזָבֻ֗נִי וַֽיְנַכְּר֞וּ אֶת־הַמָּק֤וֹם הַזֶּה֙ וַיְקַטְּרוּ־בוֹ֙ לֵאלֹהִ֣ים אֲחֵרִ֔ים אֲשֶׁ֧ר לֹֽא־יְדָע֛וּם הֵ֥מָּה וַאֲבֽוֹתֵיהֶ֖ם וּמַלְכֵ֣י יְהוּדָ֑ה וּמָֽלְא֛וּ אֶת־הַמָּק֥וֹם הַזֶּ֖ה דַּ֥ם נְקִיִּֽם׃ ‬

Dei har bygd offerhaugar for Ba'al for å brenna sønene sine i elden som brennoffer til Ba'al – noko eg aldri påbaud eller tala om, og som aldri rann meg i tankane.

וּבָנ֞וּ אֶת־בָּמ֣וֹת הַבַּ֗עַל לִשְׂרֹ֧ף אֶת־בְּנֵיהֶ֛ם בָּאֵ֖שׁ עֹל֣וֹת לַבָּ֑עַל אֲשֶׁ֤ר לֹֽא־צִוִּ֙יתִי֙ וְלֹ֣א דִבַּ֔רְתִּי וְלֹ֥א עָלְתָ֖ה עַל־לִבִּֽי׃ פ ‬

Sjå, difor kjem det dagar, seier Herren, då denne staden ikkje lenger skal kallast Tofet eller Hinnom-son-dalen, men Drapsdalen.

לָכֵ֞ן הִנֵּֽה־יָמִ֤ים בָּאִים֙ נְאֻם־יְהוָ֔ה וְלֹא־יִקָּרֵא֩ לַמָּק֨וֹם הַזֶּ֥ה ע֛וֹד הַתֹּ֖פֶת וְגֵ֣יא בֶן־הִנֹּ֑ם כִּ֖י אִם־גֵּ֥יא הַהֲרֵגָֽה׃ ‬

Eg vil gjera planane til Juda og Jerusalem til inkjes på denne staden. Eg vil la dei falla for sverd framfor fiendane sine og for handa til dei som står dei etter livet. Lika deira vil eg gje til mat for fuglane under himmelen og dyra på jorda.

וּ֠בַקֹּתִי אֶת־עֲצַ֨ת יְהוּדָ֤ה וִירוּשָׁלִַ֙ם֙ בַּמָּק֣וֹם הַזֶּ֔ה וְהִפַּלְתִּ֤ים בַּחֶ֙רֶב֙ לִפְנֵ֣י אֹֽיְבֵיהֶ֔ם וּבְיַ֖ד מְבַקְשֵׁ֣י נַפְשָׁ֑ם וְנָתַתִּ֤י אֶת־נִבְלָתָם֙ לְמַֽאֲכָ֔ל לְע֥וֹף הַשָּׁמַ֖יִם וּלְבֶהֱמַ֥ת הָאָֽרֶץ׃ ‬

Eg vil gjera denne byen til ei øydemark og til spott. Alle som går forbi, skal fasa og blåsa av alle plagene hennar.

וְשַׂמְתִּי֙ אֶת־הָעִ֣יר הַזֹּ֔את לְשַׁמָּ֖ה וְלִשְׁרֵקָ֑ה כֹּ֚ל עֹבֵ֣ר עָלֶ֔יהָ יִשֹּׁ֥ם וְיִשְׁרֹ֖ק עַל־כָּל־מַכֹּתֶֽהָ׃ ‬

Eg vil la dei eta kjøtet av sønene og døtrene sine, og dei skal eta kjøtet av kvarandre under beleiringa og nauda som fiendane og dei som står dei etter livet, fører over dei.

וְהַֽאֲכַלְתִּ֞ים אֶת־בְּשַׂ֣ר בְּנֵיהֶ֗ם וְאֵת֙ בְּשַׂ֣ר בְּנֹתֵיהֶ֔ם וְאִ֥ישׁ בְּשַׂר־רֵעֵ֖הוּ יֹאכֵ֑לוּ בְּמָצוֹר֙ וּבְמָצ֔וֹק אֲשֶׁ֨ר יָצִ֧יקוּ לָהֶ֛ם אֹיְבֵיהֶ֖ם וּמְבַקְשֵׁ֥י נַפְשָֽׁם׃ ‬

Så skal du knusa krukka framfor auga på dei mennene som går med deg.

וְשָׁבַרְתָּ֖ הַבַּקְבֻּ֑ק לְעֵינֵי֙ הָֽאֲנָשִׁ֔ים הַהֹלְכִ֖ים אוֹתָֽךְ׃ ‬

Og du skal seia til dei: Så seier Herren over hærskarane: Slik vil eg knusa dette folket og denne byen, liksom ein knuser eit leirkar så det ikkje kan gjerast heilt att. I Tofet skal dei gravleggja fordi det ikkje finst annan stad å gravleggja.

וְאָמַרְתָּ֨ אֲלֵיהֶ֜ם כֹּה־אָמַ֣ר ׀ יְהוָ֣ה צְבָא֗וֹת כָּ֣כָה אֶשְׁבֹּ֞ר אֶת־הָעָ֤ם הַזֶּה֙ וְאֶת־הָעִ֣יר הַזֹּ֔את כַּאֲשֶׁ֤ר יִשְׁבֹּר֙ אֶת־כְּלִ֣י הַיּוֹצֵ֔ר אֲשֶׁ֛ר לֹֽא־יוּכַ֥ל לְהֵרָפֵ֖ה ע֑וֹד וּבְתֹ֣פֶת יִקְבְּר֔וּ מֵאֵ֥ין מָק֖וֹם לִקְבּֽוֹר׃ ‬

Slik vil eg gjera med denne staden, seier Herren, og med dei som bur her. Eg vil gjera denne byen lik Tofet.

כֵּֽן־אֶעֱשֶׂ֞ה לַמָּק֥וֹם הַזֶּ֛ה נְאֻם־יְהוָ֖ה וּלְיֽוֹשְׁבָ֑יו וְלָתֵ֛ת אֶת־הָעִ֥יר הַזֹּ֖את כְּתֹֽפֶת׃ ‬

Husa i Jerusalem og husa til Juda-kongane skal verta ureine som Tofet-staden – alle dei husa der dei på taka har brent røykjelse for heile himmelens hær og aust ut drikkoffer for andre gudar.

וְהָי֞וּ בָּתֵּ֣י יְרוּשָׁלִַ֗ם וּבָתֵּי֙ מַלְכֵ֣י יְהוּדָ֔ה כִּמְק֥וֹם הַתֹּ֖פֶת הַטְּמֵאִ֑ים לְכֹ֣ל הַבָּתִּ֗ים אֲשֶׁ֨ר קִטְּר֜וּ עַל־גַּגֹּֽתֵיהֶם֙ לְכֹל֙ צְבָ֣א הַשָּׁמַ֔יִם וְהַסֵּ֥ךְ נְסָכִ֖ים לֵאלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃ פ ‬

Så kom Jeremia tilbake frå Tofet, dit Herren hadde sendt han for å profetere. Han stilte seg i føregarden til Herrens hus og sa til heile folket:

וַיָּבֹ֤א יִרְמְיָ֙הוּ֙ מֵֽהַתֹּ֔פֶת אֲשֶׁ֨ר שְׁלָח֧וֹ יְהוָ֛ה שָׁ֖ם לְהִנָּבֵ֑א וַֽיַּעֲמֹד֙ בַּחֲצַ֣ר בֵּית־יְהוָ֔ה וַיֹּ֖אמֶר אֶל־כָּל־הָעָֽם׃ ס ‬

Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Sjå, eg fører over denne byen og alle byane omkring all den ulukka eg har tala mot henne, fordi dei har gjort nakkane sine stive og nektar å høyra orda mine.

כֹּֽה־אָמַ֞ר יְהוָ֤ה צְבָאוֹת֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל הִנְנִ֨י *מבי **מֵבִ֜יא אֶל־הָעִ֤יר הַזֹּאת֙ וְעַל־כָּל־עָרֶ֔יהָ אֵ֚ת כָּל־הָ֣רָעָ֔ה אֲשֶׁ֥ר דִּבַּ֖רְתִּי עָלֶ֑יהָ כִּ֤י הִקְשׁוּ֙ אֶת־עָרְפָּ֔ם לְבִלְתִּ֖י שְׁמ֥וֹעַ אֶת־דְּבָרָֽי׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 19

Hovedtema: Gud befaler Jeremia å knuse en leirkrukke som symbol på den ugjenkallelige dommen over Jerusalem og Juda.

Innhold: Gud sender Jeremia til Hinnom-dalen ved Pottemakerporten med en leirkrukke og noen av de eldste blant folket og prestene som vitner. Der forkynner han dom over Jerusalem på grunn av avgudsdyrkelse, barneofring til Ba'al og uskyldig blodsutgytelse. Jeremia knuser krukken som tegn på at Gud vil knuse folket og byen like uopprettelig. Stedet skal kalles «Drapsdalen», og under beleiringen vil nøden bli så stor at folk spiser sine egne barn. Etterpå gjentar Jeremia budskapet i tempelgården.

Nøkkelord/bilder:

Leirkrukken: Symboliserer Jerusalem og Juda – når den knuses, kan den ikke repareres, slik dommen er endelig.
Hinnom-dalen/Tofet: Stedet for barneofring som skal bli til «Drapsdalen» – et sted for massegraver.
Barneofring til Ba'al: Den sentrale synden som provoserer Guds vrede – noe Gud aldri har befalt.
Hardnakkethet: Folket har «forherdet sin nakke» og nekter å lytte til Guds ord.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jeremia 19

Steder

Hinnomdalen (גֵּיא בֶן־הִנֹּם) var en dal sør for Jerusalem som hadde en mørk historie i israelittisk religion. Navnet betyr «Hinnoms sønns dal». Her hadde Baal-dyrkelse med barneoffer funnet sted under kongene Akas og Manasse (2 Kong 16:3; 21:6). Dalen ble senere så assosiert med ondskap at det greske ordet «Gehenna» (fra hebraisk ge-hinnom) ble brukt som betegnelse for helvete i Det nye testamente.

Pottemakerportens inngang (שַׁעַר הַחַרְסִית) refererer sannsynligvis til en port i Jerusalems sørlige mur som førte ut mot Hinnomdalen. Navnet (חַרְסִית) kan bety «leirkarsporten» eller «potteskårporten», muligens fordi pottemakere kastet defekte produkter der, eller fordi pottemakere hadde verksteder i nærheten. Arkeologiske utgravninger har påvist pottemakeraktivitet i dette området.

Hendelser og skikker

Tofet (הַתֹּפֶת) var en spesifikk kultplass i Hinnomdalen der barn ble ofret til Molok eller Baal. Ordet kan være avledet fra et ord for «ildsted» eller være en bevisst forvrengning med vokalene fra det hebraiske ordet for «skam» (boshet). Kong Josjia hadde gjort dette stedet urent for å stoppe praksisen (2 Kong 23:10), men kapittelet antyder at avguderiet var gjenopptatt. Barneoffer var utbredt blant fønikere og kanaaneere; fønikiske kolonier som Karthago har etterlatt arkeologiske spor av slik praksis.

Leirflasken som symbolsk handling (בַּקְבֻּק) representerer en vanlig profetisk praksis. Det hebraiske ordet baqbuq er et lydmalende ord som etterligner lyden av væske som helles ut av en flaske med trang hals. I motsetning til leiren på dreieskiven i kapittel 18 (Jer 18:1-6), som kunne formes på nytt, er den ferdigbrente flasken ugjenkallelig ødelagt når den knuses – en kraftfull illustrasjon av endelig dom uten mulighet for restaurering.

Nøkkelbegreper

«Tømme ut» (בַקֹּתִי) i vers 7 er et ordspill på det hebraiske ordet for flaske (baqbuq). Gud skal «tømme ut» Judas planer, slik væsken tømmes fra flasken. Dette viser Jeremias karakteristiske bruk av ordspill for å forsterke budskapet.

Kannibalisme under beleiring (vers 9) var ikke bare retorisk overdrivelse, men en kjent realitet under langvarige beleiringer i oldtiden. Denne forferdelige konsekvensen er beskrevet i forbannelsene i 5 Mos 28:53-57 og ble tragisk oppfylt under Babylons beleiring av Jerusalem (Klag 2:20; 4:10).

Personer1

Ba'al (Kanaaneisk gud dyrket av israelittene)1

Alle personer →

Viktige ord10

Krukke — En leirbeholder som symboliserer folket i Jerusalem og deres skjørhet.
Profet — En person som taler på vegne av Gud og formidler hans budskap til menneskene.
Jerusalem — Hovedstaden i Israel, et sentralt sted for jødisk tro og kultur.
Herrens ord — Uttrykket brukes for å beskrive Guds instruksjoner og budskap gitt gjennom profeter.
Sønner av Hinnom — En dal sør for Jerusalem, assosiert med hedenske ritualer og barnoffer.
Tofet — Et sted i Hinnoms sønndal hvor det ble praktisert avgudsdyrkelse og barnoffer.
Briskeben — Bein fra lår eller legg, her brukt som symbol på ødeleggelse og død.
Ødeleggelse — Prosessen med å ødelegge noe fullstendig, ofte brukt om byer og samfunn i Bibelen.
+ 2 til