JeremiaKapittel 27

I byrjinga av regjeringstida til Jojakim, son til Josjia, konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia frå Herren:
I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, Judas konge, kom dette ordet fra Herren til Jeremia:
Så sa Herren til meg: Lag deg reimar og åkstenger, og legg dei på nakken din.
Så sa Herren til meg: Lag deg bånd og åkstenger og legg dem på nakken din.
Send dei så til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av ammonittane, kongen av Tyrus og kongen av Sidon, ved sendeboda som er komne til Jerusalem, til Sidkia, kongen av Juda.
Send dem så til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av ammonittene, kongen av Tyrus og kongen av Sidon, gjennom sendebudene som er kommet til Jerusalem, til Sidkia, Judas konge.
Gjev dei dette bodet til herrane deira: Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Så skal de seia til herrane dykkar:
Gi dem denne beskjeden til deres herrer: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Så skal dere si til deres herrer:
Eg har skapt jorda, menneska og dyra som er på jorda, med mi store kraft og min utstrekte arm. Og eg gjev henne til den eg finn det rett.
Jeg har skapt jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft og min utrakte arm. Og jeg gir den til hvem jeg vil.
No har eg gjeve alle desse landa i handa til Nebukadnesar, kongen av Babel, tenaren min. Til og med dyra på marka har eg gjeve han, så dei kan tena han.
Nå har jeg gitt alle disse landene i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, min tjener. Også markens dyr har jeg gitt ham til å tjene ham.
Alle folk skal tena han og sonen hans og sonesonen hans, til tida kjem for hans eige land. Då skal mange folk og mektige kongar gjera han til træl.
Alle folkeslag skal tjene ham, hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans land. Da skal mange folkeslag og mektige konger gjøre ham til sin tjener.
Det folket og det riket som ikkje vil tena han, Nebukadnesar, kongen av Babel, og som ikkje vil bøya nakken under åket til Babel-kongen, det folket vil eg straffa med sverd, svolt og pest, seier Herren, til eg har gjort ende på dei ved hans hand.
Det folket og det riket som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, kongen av Babel, og som ikke vil bøye nakken under Babels konges åk – det folket vil jeg straffe med sverd, hungersnød og pest, sier Herren, inntil jeg har utslettet dem ved hans hånd.
Så høyr ikkje på profetane dykkar, spåmennene, draumetydararane, varseltydararane og trollmennene dykkar, som seier til dykk: De skal ikkje tena kongen av Babel.
Dere skal ikke høre på profetene deres, spåmennene deres, drømmene deres, tegnleserne deres og trollmennene deres, som sier til dere: Dere skal ikke tjene Babels konge.
For det er løgn dei profeterer for dykk, så de skal førast langt bort frå landet dykkar. Eg vil driva dykk ut, og de skal gå til grunne.
For de profeterer løgn for dere, og følgen blir at dere blir ført langt bort fra deres eget land. Jeg vil drive dere bort, og dere skal gå til grunne.
Men det folket som bøyer nakken under åket til Babel-kongen og tener han, det vil eg la bli i landet sitt, seier Herren. Dei skal dyrka det og bu der.
Men det folket som bøyer nakken under Babels konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Til Sidkia, kongen av Juda, tala eg på same måten: Bøy nakkane dykkar under åket til Babel-kongen, ten han og folket hans, så skal de leva.
Til Sidkia, Judas konge, talte jeg på samme måte og sa: Legg nakken deres under Babels konges åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
Kvifor vil du og folket ditt døy av sverd, svolt og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikkje vil tena kongen av Babel?
Hvorfor vil du og ditt folk dø av sverd, hungersnød og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene Babels konge?
Høyr ikkje på orda til profetane som seier til dykk: De skal ikkje tena kongen av Babel. For det er løgn dei profeterer for dykk.
Hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene Babels konge. For de profeterer løgn for dere.
Eg har ikkje sendt dei, seier Herren. Dei profeterer løgn i mitt namn, så eg må driva dykk ut og de går til grunne, både de og profetane som profeterer for dykk.
Jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn, for at jeg skal drive dere bort og dere skal gå til grunne, både dere og profetene som profeterer for dere.
Til prestane og heile dette folket tala eg og sa: Så seier Herren: Høyr ikkje på orda til profetane dykkar som profeterer for dykk og seier: Sjå, kara i Herrens hus skal no snart førast tilbake frå Babel. For det er løgn dei profeterer for dykk.
Til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til profetene som profeterer for dere og sier: Se, gjenstandene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel. For de profeterer løgn for dere.
Høyr ikkje på dei! Ten kongen av Babel, så skal de leva. Kvifor skal denne byen bli lagd i ruinar?
Hør ikke på dem! Tjen Babels konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli lagt i ruiner?
Men om dei er profetar og Herrens ord er hos dei, så lat dei gå i forbøn hos Herren over hærskarane, så kara som er att i Herrens hus, i huset til Juda-kongen og i Jerusalem, ikkje kjem til Babel.
Men hvis de er profeter og Herrens ord er hos dem, la dem da gå i forbønn hos Herren over hærskarene, så gjenstandene som er igjen i Herrens hus, i Juda konges palass og i Jerusalem, ikke blir ført til Babel.
For så seier Herren over hærskarane om søylene, havet, vognsokklane og dei andre kara som er att i denne byen,
For så sier Herren over hærskarene om søylene, bronsehavet, vognstativene og resten av gjenstandene som er igjen i denne byen,
som Nebukadnesar, kongen av Babel, ikkje tok med seg då han førte Jekonja, son til Jojakim, kongen av Juda, bort frå Jerusalem til Babel, saman med alle dei fremste i Juda og Jerusalem —
de som Nebukadnesar, kongen av Babel, ikke tok med seg da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, Judas konge, bort fra Jerusalem til Babel, sammen med alle de fornemme i Juda og Jerusalem –
ja, så seier Herren over hærskarane, Israels Gud, om dei kara som er att i Herrens hus, i huset til Juda-kongen og i Jerusalem:
ja, så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om gjenstandene som er igjen i Herrens hus, i Juda konges palass og i Jerusalem:
Til Babel skal dei førast, og der skal dei vera til den dagen eg tek meg av dei, seier Herren. Då skal eg føra dei opp att og la dei koma tilbake til denne staden.
Til Babel skal de bli ført, og der skal de bli til den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.