FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 34

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er ordet som kom til Jeremia frå Herren då Nebukadnesar, kongen i Babel, med heile hæren sin og alle rika på jorda som stod under hans styre, og alle folka, stridde mot Jerusalem og mot alle byane som høyrde til:
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær og alle kongerikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle byene som hørte til:
Så seier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og sei til han: Så seier Herren: Sjå, eg gjev denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenna han med eld.
Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Judas konge, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den ned med ild.
Og du skal ikkje sleppa unna handa hans, for du skal sanneleg bli gripen og overgitt i hans hand. Augo dine skal sjå augo til kongen i Babel, og hans munn skal tala til din munn, og du skal koma til Babel.
Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og du skal tale med ham ansikt til ansikt, og du skal komme til Babel.
Men høyr Herrens ord, Sidkia, konge i Juda! Så seier Herren om deg: Du skal ikkje døy ved sverd.
Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
Du skal døy i fred. Og som dei heldt likbrenning for fedrane dine, dei tidlegare kongane som var før deg, slik skal dei brenna for deg. Og dei skal klaga over deg og seia: «Å, herre!» For eg har tala dette ordet, seier Herren.
I fred skal du dø, og som de brente bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne bål for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: 'Å, herre!' For jeg har talt dette ordet, sier Herren.
Profeten Jeremia tala alle desse orda til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem.
Då stridde hæren til kongen i Babel mot Jerusalem og mot alle dei byane i Juda som var att, mot Lakisj og Aseka, for det var dei einaste av dei befesta byane i Juda som enno stod.
På den tiden kjempet kongen av Babels hær mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og Aseka. For disse var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.
Dette er ordet som kom til Jeremia frå Herren, etter at kong Sidkia hadde gjort ei pakt med alt folket i Jerusalem om å ropa ut fridom for dei,
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem,
slik at kvar mann skulle setja fri slaven sin og slavekvinna si, om dei var hebrearmann eller hebrearkvinne, så ingen skulle halda sin jødiske bror som slave.
slik at enhver skulle frigi sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde sin jødiske bror som slave.
Alle stormennene og heile folket som hadde gått inn i pakta, høyrde at kvar mann skulle setja fri slaven sin og slavekvinna si og ikkje lenger halda dei som slavar. Dei lydde og sette dei fri.
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten, adlød og frigav hver sin tjener og sin tjenestekvinne, så de ikke lenger skulle være slaver. De adlød og lot dem gå.
Men etterpå snudde dei om og tok tilbake slavane og slavekvinnene som dei hadde sett fri, og tvinga dei til å vera slavar og slavekvinner att.
Men etterpå snudde de om og tok tilbake tjenerne og tjenestepikene som de hadde frigitt, og tvang dem til å bli tjenere og tjenestepiker igjen.
Då kom Herrens ord til Jeremia frå Herren:
Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren:
Så seier Herren, Israels Gud: Eg gjorde ei pakt med fedrane dykkar den dagen eg førte dei ut frå Egypt, ut frå slavehuset, og sa:
Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset, og sa:
Ved enden av sju år skal de setja fri kvar sin hebraiske bror som har blitt seld til dykk. Når han har tent deg i seks år, skal du senda han fri frå deg. Men fedrane dykkar høyrde ikkje på meg og vende ikkje øyra sitt til meg.
Ved slutten av syv år skal dere frigi hver sin hebraiske bror som er solgt til deg. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
De snudde om i dag og gjorde det som er rett i mine auge, då de ropa ut fridom for kvarandre. De gjorde ei pakt framfor meg i huset som mitt namn er nemnt over.
Dere vendte nylig om og gjorde det som er rett i mine øyne, da dere utropte frihet for hverandre. Dere inngikk en pakt for mitt ansikt i huset som bærer mitt navn.
Men så snudde de og vanhelga namnet mitt. Kvar av dykk tok tilbake slaven sin og slavekvinna si, som de hadde sett fri etter deira eige ønske, og de tvinga dei til å vera slavar og slavekvinner for dykk att.
Men så snudde dere og vanhelliget mitt navn. Dere tok tilbake hver sin tjener og tjenestepike som dere hadde frigitt til å gå fritt, og tvang dem til å bli deres tjenere og tjenestepiker igjen.
Difor seier Herren så: De har ikkje høyrt på meg og ropa ut fridom for kvarandre, for bror og granne. Sjå, då ropar eg ut fridom for dykk, seier Herren, fridom til sverd, pest og hungersnaud. Eg skal gjera dykk til ei skrekk for alle rika på jorda.
Derfor sier Herren: Dere har ikke adlydt meg ved å utrope frihet for deres brødre og naboer. Se, jeg utroper frihet for dere, sier Herren – frihet til sverd, pest og hungersnød! Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle jordens kongeriker.
Eg skal gjera med dei mennene som braut pakta mi, dei som ikkje heldt orda i pakta dei gjorde framfor meg – dei skal bli som kalven dei skar i to og gjekk mellom stykkja av.
Jeg vil overgi de menn som har brutt min pakt og ikke holdt ordene i pakten de inngikk for mitt ansikt, da de skar kalven i to og gikk mellom stykkene –
Stormennene i Juda og stormennene i Jerusalem, hoffmennene og prestane og alt folket i landet som gjekk mellom stykkja av kalven,
Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk som gikk mellom kalvens stykker –
dei skal eg gje i hendene på fiendane deira og i hendene på dei som står dei etter livet. Lika deira skal bli til føde for fuglane under himmelen og dyra på jorda.
jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
Og Sidkia, kongen i Juda, og stormennene hans skal eg gje i hendene på fiendane deira og i hendene på dei som står dei etter livet, og i hendene på hæren til kongen i Babel, som har drege seg tilbake frå dykk.
Sidkia, Judas konge, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på kongen av Babels hær som har dratt opp fra dere.
Sjå, eg gjev påbod, seier Herren, og fører dei tilbake til denne byen. Dei skal strida mot han og ta han og brenna han med eld. Og byane i Juda skal eg gjera til ei øydemark utan folk.
Se, jeg befaler, sier Herren, og fører dem tilbake mot denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den ned med ild. Judas byer vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
←→