Menneskets tall og ufullkommenhet
Tallet seks er menneskets tall. Mennesket ble skapt på den sjette dagen (1 Mos 1:26–31), og seks arbeidsdager ble gitt før sabbaten. Tallet representerer menneskelig streben som faller kort for guddommelig fullkommenhet (syv). I Bibelen knyttes seks gjentatte ganger til menneskelig makt og hovmod – Goliat var seks alen og et spann høy og beskrives med seks rustningsdeler (1 Sam 17:4–7), og Nebukadnesars billedstøtte var 60 alen høy og 6 alen bred (Dan 3:1). Tredoblet som 666 blir det i Johannes' åpenbaring uttrykk for fullstendig menneskelig opprør mot Gud: «det er et menneskes tall» (Åp 13:18). Den hebraiske bokstaven vav (ו) har tallverdien 6. Vav fungerer som bindebokstav («og») i hebraisk og binder dermed det jordiske sammen – en passende rolle for menneskets tall. I kabbalistisk tradisjon svarer tallet seks til de seks retningene i det fysiske rommet (opp, ned, nord, sør, øst, vest) og knyttes til sefiráen Tiferet, som representerer skjønnhet og harmonien mellom nåde og dom. Mange fortolkere ser den bevisste opphopningen av sekstall i Nebukadnesars billedstøttes dimensjoner som et litterært virkemiddel som peker frem mot 666 i Åpenbaringen og understreker forbindelsen mellom menneskelig stolthet og avgudsdyrkelse. Tidligkristne fortolkere som Ireneus (ca. 180 e.Kr.) diskuterte ulike beregninger av 666 og advarte mot å spekulere for fritt, men fastslo at tallet peker på summen av menneskelig ufullkommenhet.*