JesajaKapittel 18

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ve over landet med surr av venger, som ligg bortonfor elvane i Kusj!

Det sender bodbringarar over havet, i sivbåtar på vatnet. Gå av stad, de raske sendebod, til eit folk som er langvakse og glattskinna, til eit folk som er frykta vidt og breitt, eit folk med makt på makt som trakkar ned, og som har eit land elvane deler.

Alle de som bur i verda og held til på jorda: Når det vert reist eit banner på fjella, skal de sjå det, og når det vert blåse i horn, skal de høyra det!

For så har Herren sagt til meg: Eg vil halda meg i ro og skoda ned frå bustaden min, lik den klåre varmen i solskin, lik ei doggsky i innhaustingsvarmen.

For før innhaustinga, når bløminga er fullenda og karten vert til modnande drue, då skal han skjera av greinene med kniv og hogga bort og fjerna rankene.

Dei skal alle verta liggjande att for rovfuglane i fjella og for dyra på marka. Rovfuglane skal halda sommar over dei, og alle dyra på marka skal overvintra på dei.

På den tida skal det berast gåver til Herren over hærskarane frå eit folk som er langvakse og glattskinna, frå eit folk som er frykta vidt og breitt, eit folk med makt på makt som trakkar ned, som har eit land elvane deler – til staden der Herren over hærskarane har namnet sitt, til Sion-fjellet.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 18

Hovedtema: En profeti om Kush (Nubia) der Gud observerer rolig før han griper inn, og som ender med at folket bringer gaver til Sion.

Innhold: Kapitlet åpner med et rop til landet med susende vinger bortenfor Kush-elvene, et folk kjent for sin høyde og styrke. Gud erklærer at han vil være stille og observere fra sin bolig, lik solens hete og duggskyen i høsttiden. Før høsten er fullført, vil Gud skjære av rankene – et bilde på dom over stormaktens planer. Til slutt vil dette mektige folket bringe gaver til Herren, hærskarenes Gud, på Sion-fjellet.

Nøkkelord/bilder:

Landet med susende vinger: Beskrivelse av Kush, muligens en referanse til insekter eller båter langs Nilen.
Guds stillhet: Gud venter tålmodig og observerer fra sin bolig før han handler (v.4).
Høstmetaforen: Gud vil skjære av ranker før druene modnes – bilde på dom som kommer før fienden når sitt mål (v.5).
Gaver til Sion: En fremtidig tid der Kush-folket anerkjenner Herren og bringer tributt til hans hellige fjell (v.7).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jesaja 18

Steder

Kapittelet omhandler «landet med de susende vinger» som ligger «bortenfor Kusj' elver» (v. 1). Kusj refererer til det nubiske riket sør for Egypt, omtrent det området som i dag omfatter Sudan og deler av Etiopia. «Elvene» er Nilen og dens bielver, særlig Den blå Nil og Den hvite Nil. Beskrivelsen av et land «bortenfor» disse elvene peker mot det kushittiske (nubisk-etiopiske) området, som på Jesajas tid var en betydelig makt. Den 25. egyptiske dynastiet (ca. 747–656 f.Kr.) var faktisk av kushittisk opprinnelse, og kushittiske konger som Shabaka og Taharqa styrte over både Kusj og Egypt. Dette gjør konteksten relevant for Judas politiske situasjon, da kushittisk-egyptiske allianser mot Assyria var aktuelle i denne perioden.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «צִלְצַל כְּנָפָיִם» (tsiltsál kenafáyim, «susende/rasende vinger») i vers 1 har vært tolket på flere måter. Noen forstår det som lyden av insekter (særlig tsetse-fluer eller gresshopper som er tallrike i regionen), andre som lyden av mange båtseil eller til og med som et bilde på hurtige båter. Ordet «גֹמֶא» (góme') i vers 2 betyr papyrus, og beskriver de lette papyrusbåtene som var typiske for Nilen. Disse sivbåtene var raske og manøvrerbare, ideelle for sendebud. Beskrivelsen av folket som «מְמֻשָּׁךְ וּמוֹרָט» (memushákh umorát, «utstrakte og glattskinnede/glinsende») har vært tolket på ulike måter. Noen ser det som en beskrivelse av fysisk fremtoning (langstrakte/høyreiste mennesker med glinsende hud), andre som en referanse til deres utstrakte territorium eller politiske innflytelse.

Hendelser og skikker

Bakgrunnen for kapittelet er sannsynligvis diplomatiske henvendelser fra Kusj/Egypt til Juda med forespørsel om allianse mot Assyria. Dette stemmer med den historiske situasjonen under kong Hiskia, da Juda ble presset fra flere hold til å delta i koalisjoner mot den assyriske stormakten. Jesaja advarer konsekvent mot slike politiske allianser og oppfordrer til tillit til Herren alene. Profetien avsluttes med et eschatologisk perspektiv (v. 7) der selv dette fjerne folket vil bringe gaver til Herren på Sion – en visjon om folkeslagenes fremtidige anerkjennelse av Israels Gud.

Kapittel-spesifikke funn

Assyriske relieffer og inskripsjoner fra Sankerib og andre assyriske kongers tid bekrefter den kushittiske tilstedeværelsen i internasjonal politikk. Relieffer fra Ninive viser kushittiske soldater i kamp mot assyrerne. Egyptiske og nubiske kilder, inkludert inskripsjoner fra kushittiske konger ved Jebel Barkal i Sudan, bekrefter den historiske konteksten med kushittisk innflytelse over Egypt og deres forsøk på å bygge allianser mot Assyria.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Profeti — Forutsigelse eller åpenbaring om fremtidige hendelser gitt av Gud gjennom profeten Jesaja.
Herrens dag — En tid for Guds dom og inngripen i menneskenes historie, ofte knyttet til endetiden.
Sion — Betegnelse på Jerusalem som et sentralt sted for tilbedelse og Guds nærvær i Det gamle testamentet.
Etiopia — Et gammelt afrikansk rike som nevnes i Jesajas bok 18, representativt for nasjonene som ligger utenfor Israel.
Ambassadører — Sendebud eller representanter sendt fra en nasjon til en annen for å formidle budskap eller inngå avtaler.
Trompet — Musikkinstrument brukt som signal og kall til handling i bibelske tider, ofte assosiert med viktige begivenheter og Guds inngripen.
Banner — Et symbol eller merke som representerer en nasjon, gruppe eller sak, brukt for å samle og identifisere seg med et felles mål.